Jeg vil gratulere vinnerne av gårsdagens rektor- og prorektorvalg, og ønske dem lykke til med de neste fire årene.
Av HEIDI HOGSET, førsteamanuensis ved HiMolde
Det vil bli en utfordrende periode å inneha nettopp disse vervene. Resultatet av rektorvalget ble omtrent slik jeg forventet, men jeg må innrømme at jeg syns marginen var litt unødvendig klar. Det hadde holdt å vinne med 3-4 ganger som mange stemmer som motkandidaten. Resultatet ble nesten 5 ganger så mange (vektede) stemmer til Hallgeir som til meg.
Da jeg lot meg overtale til å stille, visste jeg at dette var en relativt sikker måte å dumme seg ut på. Men skulle Hallgeir få en motkandidat, måtte noen være villig til å ta sjansen på det, og jeg kom til at jeg tåler såpass. Så fikk hele høgskolen et ordentlig valg. Jeg ser Hallgeir gir meg skryt for å ha vært sporty. Det takker jeg for. Og så takker jeg selvsagt alle dem som stemte på meg. Dessuten fortjener Morten Svindland en særlig takk for å gidde å engasjere seg i dette valget selv om han for tiden befinner seg i Kina. Det hadde jeg neppe gjort selv i samme situasjon.
Det klare valgresultatet er en sterk tillitserklæring til Hallgeir, og gir ham et mandat til å fortsette den linjen han allerede har lagt seg på, særlig i struktursaken. Likevel har jeg tro på at både han og Solfrid vil sette pris på at både ansatte og studenter fortsetter å gi uttrykk for våre meninger, både om denne og andre saker, også om det skulle avsløre uenighet iblant oss. Eller kanskje særlig da.
For det første så må jeg bare si til deg Heidi: Du har ikke dummet deg ut! Det at du stiller og gjør noe som kun et fåtall tør, viser at du er modig. Nominasjonskomiteen har selvsagt forespurt flere fagansatte om å stille som rektorkandidat, og når du som eneste velger å stille for å sørge for et valg på tross av at du «vet» du kommer til å tape, står det stor respekt av. Det skal tross alt veldig mye til å vinne et valg mot en kandidat som allerede innehar vervet, så jeg tror ikke du skal tenke så mye på det at forskjellen ble såpass stor. For å respondere på det du skriver så har kanskje det at jeg engasjerte meg sammenheng med at jeg i utgangspunktet er en engasjert person, men først og fremst fordi jeg ønsket høy valgdeltakelse blant det som faktisk er den viktigste velgergruppen ved høgskolen (i hvert fall ut i fra samfunnsoppdraget), nemlig studentene. Oppfordringen om å bruke stemmeretten ble formidlet gjennom Panorama, Facebook og per mail til alle studenter så da er det selvsagt synd at kun 3 % av dem stemte. Da har vi kanskje et demokratisk problem ved at en har så lav interesse og valgoppslutning blant dem – men det hører nok hjemme i en annen diskusjon. Til slutt, gratulerer og takk Heidi for at du våget å stille!