Vi kan lese mye positivt ut av Hallgeir Gammelsæters siste innlegg i Panorama. Det viktigste er at han anser det som uproblematisk å utforske mulighetsrommet i henhold til det enstemmige vedtaket i siste ekstraordinært styremøte.

Av LISE L. HALSE, førsteamanuensis ved HiMolde

At han henger på «nok en gang», stiller jeg meg undrende til, for styrets enstemmige ønske må vel indikere at dette ikke har vært gjort i tilstrekkelig grad tidligere? Det er også positivt at han fremhever betydningen av lojalitet til beslutninger som er demokratisk vedtatt i styret. Det er viktig i den kritiske fasen som vi er inne i nå.

Det oppleves godt å lese positiv omtale om min arbeidsplass. Jeg er enig med rektor at det er viktig å få frem at høgskolen har mange gode kvaliteter og har fått til mye de siste par tiårene. Jeg tror imidlertid ikke at selvtilliten nå knekker. Men kanskje denne selvtilliten har vært til hinder for å tenke muligheter i strukturprosessen?

LES MER: Omkampen

Det som bekymrer meg i det Hallgeir skriver, er bruken av ordet «omkamp» som indikerer at det har foregått en kamp. Jeg har ikke opplevd noen kamp knyttet til Høgskolen i Moldes rolle i de strukturendringene som var bebudet i 2014, og som siden da har blitt implementert i store deler av UH-sektoren. Tvert om, det har inntil nylig vært merkelig stille rundt dette viktige spørsmålet. Som medlem av doktorgradsutvalget i logistikk og avdelingsstyret for ØS har jeg ikke opplevd at det har vært en reell debatt rundt dette, ei heller på allmøtene inntil det siste. Flere av de tillitsvalgte rapporterer om det samme. Panoramas referat fra tidligere styremøter, eksempelvis fra januar 2015, viser imidlertid at det har vært diskusjon i styret om dette spørsmål, hvor spesielt eksterne representanter har vært kritisk til selvstendighetssporet.

Rektor har likevel helt rett i at han har hatt et enstemmig styre bak seg, men å indikere at det har vært en kamp må være en kraftig overdrivelse. Å kalle et enstemmig styrevedtak som en «omkamp» er også problematisk. Det er ingen omkamp, men er et styrevedtak som kom som et resultat av at alliansemodellen fikk tommelen ned fra Kunnskapsdepartement, i et brev som gav tydelig signal om høgskolens fremtid. Det bekymrer meg at rektor synes å tolke dette demokratisk fattede vedtaket som en omkamp, og argumentere for at «at det har ikke tilkommet vesentlige ny informasjon».

Det som imidlertid bekymrer meg mest i rektors innlegg er selve ordet «omkamp». Ønsker vi at dette skal være en kamp?

Kamp bidrar til å skape fronter mellom grupperinger og uro i organisasjoner. Alle høgskolens ansatte og skolens øvrige interessegrupper er opptatte av høgskolens fremtid. Vi har alle et felles mål. Det tilhengerne og motstandere av selvstendighet er uenige om, er om det er realistisk med en selvstendig sterk høgskole i fremtiden, og om en fusjon vil skape nye muligheter eller bare føre til at vi mister kontroll over egen situasjon.

LES MER: Stå helt alene – eller delta med faglig utvikling i det nye utdannings- og forskningsterrenget?

Konsekvensene av alternativene er usikre, og mer informasjon er nødvendig for å flytte debatten fra synsing og beskrivelse av fryktscenarier til en dialog som bringer oss fremover. Derfor er det så viktig at vedtaket på siste ekstraordinære styremøte følges opp på en god møte, og at det «skapes lojalitet til en beslutning som er demokratisk vedtatt i styret».

Enkelte styremedlemmers offentlige opptreden i den senere tid, har dessverre gitt grobunn for å frykte det motsatte. Perspektivet «omkamp» likeså.