Høgskolen skal nå engasjere en ekstern utreder til å vurdere NTNU + et annet alternativ. Det som gjør dette håpløst er at en fusjonsprosess mot for eksempel NTNU er jo noe må gjøres av høgskolen og NTNU.

Av KAI A. OLSEN

Disse forhandlingene er ikke noe vi kan sette bort til andre. Det har jeg beskrevet i «Høgskolen i fusjon – Sesong 2 episode 2».

Derimot kan en ekstern utredning være nyttig om vi begrenser oss til typer av institusjoner. For eksempel kunne utrederen se på hva vi kan oppnå om vi slår oss sammen med en eller flere andre høyskoler. En kan vurdere konsekvensene av å gå inn i en større institusjon som har de samme fagene som oss, kontra en institusjon som ikke er sterk på våre fagområder. Vi kunne også få en utredning av fordeler og ulemper om vi splitter institusjonen, altså at logistikk og helsefag fusjonerer hver for seg. Selvfølgelig må også gevinst og risiko med fortsatt alenegang vurderes, gjerne også hva dette vil kreve av institusjonen.

En slik utredning skulle være fullt ut mulig å gjennomføre. Fordelen med å bruke en ekstern utreder er at en kan få en nøytral gjennomgang. En utenfor vårt miljø vil nok også ha større muligheter til å samle inn erfaringsdata fra andre. Utredningen ville gi et godt grunnlag for senere å velge hvem vi skal kontakte for fusjon, eventuelt om vi skal velge å stå alene.

På alle disse områdene har jeg og andre synset. For eksempel har vi sagt at fusjon med en annen høyskole ikke vil gi noen stor faglig gevinst. Er dette riktig? Vil vi miste faglig innflytelse om vi slår oss sammen med en stor institusjon som har de samme fagfeltene som oss? Hvordan vil våre muligheter til rekruttering bli om vi blir oppfattet som en satellitt? I hvilken grad vil en kjent merkevare kunne øke tilstrømming av studenter? Her er mange spørsmål som det hadde vært greit å få utredet.

Åpenbart vil det være sider av en fusjon som ikke kan bestemmes før vi er i reelle forhandlinger.  Noen av fordelene og ulempene må kanskje gis som sannsynligheter. Likevel bør det være mulig å få fram muligheter og risikomomenter for hvert alternativ. Videre kan vi få tall for kostnadene ved reiseavstander, gjerne basert på erfaringer fra andre fusjoner. En dyktig utreder bør kunne fortelle oss hva som har skjedd i andre land og bør også kunne samle aktuelle data fra de som allerede er fusjonert i Norge.

I tillegg til at dette vil være en klar faglig tilnærming til problemet kunne vi få fokus bort fra NTNU, NHH, Høgskolen i Volda og alle de andre institusjonene som har vært nevnt. Siden en fusjon må basere seg på aktiv og entusiastisk medvirkning fra miljøet vil det være en stor fordel å kunne få et slikt faglig grunnlag for den videre prosessen.

Uansett vil en slik utredning være nyttig, ikke som en fasit, men kanskje mer som et godt utgangspunkt for en videre faglig diskusjon. Hvem vet – kanskje vi kan ende opp med å bli enige om hva som skal gjøres!