Vi må følge opp fremtidens studenter betydelig tettere enn vi gjør i dag, skriver rektor Steinar Kristoffersen. Her er førsteamanuensis Rasmus Rasmussen (t.h.) tett på i en øvingstime i bedriftsøkonomi på Molde campus. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Periodisk tilsyn – en del av vår kvalitetskultur?

Høgskolen i Molde har mottatt varsel om periodisk tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Som rektor ved Høgskolen i Molde vil jeg gjerne bidra til en diskusjon om hva som er kvalitetskulturen ved Høgskolen i Molde.

Professor Steinar Kristoffersen er rektor ved HiMolde.

Vi innser nok alle at det periodiske tilsynet med vårt kvalitetssystem som NOKUT nettopp har varslet, vil bli arbeidskrevende. Jeg mener at en god kvalitetskultur innebærer å ville benytte seg av denne muligheten til å øke bevisstheten om vårt eget undervisningsopplegg, lærings- og arbeidsmiljøet for både studenter og ansatte, og kvalitetssystem. Men en kvalitetskultur innebærer veldig mye mer.

Det er NOKUT som i henhold til universitets- og høyskoleloven §§ 2-1 har ansvar for å føre tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning.

NOKUT har ikke foreslått eller tatt ansvar for å lage eller utvikle kvalitetssystemet vårt. Det er en helt grunnleggende forutsetning at institusjonene selv utformer dette systemet for sin egen del. Vi skal dessuten kontrollere at våre rutiner er i tråd med gjeldende lov og forskrifter og stimulerer til videreutvikling utover disse kravene.

Derimot kommer NOKUT til å be om dokumentasjon på at høgskolen følger egne forskrifter, at vi fanger opp når det ikke skjer og at vi kontinuerlig jobber med å forbedre kvaliteten, kvalitetssystemet og vårt eget tilsyn med det.

NOKUT er opptatt av at vi har en kvalitetskultur. Hva er vår kvalitetskultur? Og er det noe hver enkelt av oss må svare på for egen del, eller finnes en kvalitetskultur som i større eller mindre grad deles av grupper, fagmiljøer eller avdelinger?

Jeg syns det er flott at dette blir tatt opp i det tilsynet som er varslet.

Utgangspunktet for høgskolens virksomhet er rekrutteringen av gode forskere, og flere og motiverte studenter. Men vi kan ikke bare si oss fornøyde med stadig bedre søkertall eller flere publikasjonspoeng. En kvalitetskultur innebærer kontinuerlig forbedring, uansett om utgangspunktet er dårlig eller godt. Og jo bedre utgangspunkt, dess mer kreves det for å forbedre seg.

Nå må vi finne ut hva det neste steget i en vedvarende kvalitetsforbedringsprosess er for Høgskolen i Molde.

Personlig mener jeg at både dybde/spissing av kunnskap, relevans/anvendelighet for utdannelsen, og gjennomstrømming/lavt frafall er viktige parametere, i tillegg til at vi skal forsyne regionen med arbeidskraft som det er etterspørsel etter.

Jeg er glad for den store økningen vi har hatt i førsteprioritetssøkere de siste tre årene.

Den økte etterspørselen etter våre studier gir oss antageligvis studenter med et bedre karaktersnitt fra videregående, og da burde også intuitivt produksjonen av studiepoeng i den andre enden bli enklere. Men så enkelt har det ikke vist seg å være. Vi får f.eks. flere søkere når arbeidsmarkedet blir dårligere. Mange av disse studentene har kanskje annen virksomhet ved siden av studiene eller muligheten til å gå tilbake til ordinært arbeid når konjunkturene blir bedre igjen.

En annen faktor tror jeg vil bli at mange av de nye studentene ser ut til å etterspørre en alternativ pedagogisk tilnærming. Det viser seg i populariteten til deltidsstudier, samlingsbasert undervisning og digitalisering.

Vi ønsker selvfølgelig et godt fysisk læringsmiljø, men må bygge det rundt studentenes ønsker for utdanningene sine hos oss. Noen av dem har behov for å kombinere utdanning med arbeid. Andre vil gjerne bo andre steder enn i Molde.

Campusutvikling, digitalisering, pedagogisk tilnærming og kvalitetsarbeidet må derfor også ses i sammenheng og underbygge høgskolens strategi både nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til de regionale oppgavene vi har.

I og med at vi ønsker å være en fremtredende og ambisiøs aktør i en sektor der alle må jobbe stadig mer systematisk og målrettet med kvalitet, må vi også være forberedt på at vi må dokumentere den store innsatsen vi gjør for å nå målene våre.

Det er naturlig nok slik at vi nå får mye søknadsvekst i de nye studieprogrammene våre. De er dermed også samtidig i ferd med å finne sin form og ikke alt vil ende som forventet og planlagt, Kanskje har vi ikke alltid lyktes i å formidle til studentene hva innholdet i programmene – nye som gamle – faktisk innebærer og hva det faglige innholdet i praksis krever av egeninnsats, prosjektarbeid, arbeidskrav eller oppmøte. Kanskje har ikke vi på den annen side fanget det opp, når studentene har fortalt oss hva de mener vi burde gjøre for å forbedre undervisningen vår. En kvalitetskultur innebærer at dette eventuelt avdekkes og utbedres!

Nye studier har i seg selv en opptrappingseffekt som gir oss betydelig studentvekst de første årene. Det gir oss god økonomi og mulighet til å ansette flere flinke fagfolk. Men da må vi redusere frafallet!

Analyseverktøyet «Tableau» (tilgjengelig for alle ansatte) viser klart hvor vi har de største utfordringene med gjennomstrømning. Men det sier ikke noe om årsakene. Det er opp til fagansvarlige, studieledere og dekaner å gjøre de nødvendige analysene og foreslå tiltak. Det sier mye om kvalitetskulturen vår, etter min mening, i hvor stor grad vi utnytter den informasjonen vi har tilgjengelig, enten fra DBH (https://dbh.nsd.uib.no/), Tableau (https://rapport-dv.uhad.no/), Studiebarometeret eller Kandidatundersøkelsen.

Jeg tror mesteparten av økningen i søkertallene våre i fremtiden vil være fra grupper av elever som ikke så langt har søkt seg til høyere utdanning, i tillegg til internasjonale studenter og etter- og videreutdanningsmarkedet. I så fall må vi antageligvis jobbe enda hardere med kvalitetssystemet vårt, god pedagogikk og legge mer tid og kreativitet i undervisningen.

Vi må følge opp fremtidens studenter betydelig tettere enn vi gjør i dag, samtidig som disse studentene selv ser ut til å ønske mer undervisning på distanse, fleksibelt tilgjengelig og variert digital pedagogikk og mye samlingsbasert undervisning.

Dette er spennende paradokser. En kvalitetskultur for Høgskolen i Molde innebærer kanskje også å se frem til å løse disse utfordringene?

  • «Quality means doing it right when no one is looking».
    —Henry Ford​ (1863-1947)