HiMolde-professor Svein Bråthen mener taxfree-ordningen bør avvikles av hensyn til klimautfordringene. – Det er en rar måte å finanisere infrastrukur på, sier han.
Før jul leverte et regjeringsutnevnt utvalg med Bråthen på laget en rapport om konsekvensene for arbeidstakere, flysikkerhet og miljø knyttet til globalisering og økt konkurranse i luftfartsindistrien. Hele rapporten, NOU (Norges offentlige utredninger) 2019: 22 – Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring, kan leses på regjeringens hjemmeside.
Rapporten slår fast at sivil luftfart er en av verdens raskest voksende industrier. I 1981 ble det f. eks. gjennomført 5,5 millioner reiser til og fra Norge, et tall som har økt seks ganger til 33,6 millioner i 2018. Internasjonalt bidro sivil luftfart til utslipp av 895 millioner tonn CO2 i 2018, ifølge IATA. Dette tilsvarer ca. 2 prosent av globale CO2-utslipp. Mer effektive flymotorer og flere passasjerer per fly har imidlertid mer enn halvert drivstoffbruket per passassjerkilometer siden 1990, så utslippene har ikke vokst i samme grad som trafikken.
I dag kommer cirka en fjerdedel av Avinors inntekter fra taxfree-salg. Beregninger gjort av Vista Analyse i 2011 viser at norsk flytrafikk vil reduseres med 2,5 til 11 prosent om adgangen til avgiftsfri innførsel faller bort.
Det regjeringsoppnevnte utvalget delte seg i to hva gjelder taxfree-ordningen. Bråthen er blant de fem som mener taxfree-ordningen, inkludert avgiftsfri innførsel, bør skrotes fordi den påvirker reiseomfanget på en måte som er uheldig for klimautfordringene vi står overfor.
Til Panorama sier Bråthen at han syns ordningen er «en rar måte å finansiere infrastruktur på».
Et flertall i utvalget, inkludert Bråthen, tar også til orde for å erstatte dagens flypassasjeravgift med en mer treffsikker miljøavgift.
Ellers forslår utvalget å innføre virkemidler som kan redusere antall flyreiser, som f. eks. at CO2-merking med gjennomsnittstall for den aktuelle flyreisen kommer tydelig fram i det man kjøper flyreisen. Bråthen peker på at en slik ordning ikke er ulikt det mange forbrukere er kjent med når det gjelder merking av tobakksvarer som snus og røyk.
Utvalget foreslår også å avvikle Avinors ordninger for å belønne fylselskapene for trafikkvekst og etablering av nye ruter gjennom lavere avgifter. NRK skriver at Avinor de siste fem årene har brukt 330 millioner kroner på å sponse flyselskap for å øke flytrafikken.
Også HiMolde-stipendiat Falko Müller har bidratt til den aktulle luftfartrapporten. Han har gjennomført en undersøkelse som viser at konkurransen mellom flyselskaper i Norge – målt i konsentrasjon, ligger på samme nivå som i Norden og Europa. 71 prosent av direkterutene fra en flyplass i Norge til en flyplass i Europa hadde bare én operatør.
Utvalgets arbeid med NOU-en ble ledet av Sverre Quale, som tidligere har vært konsernsjef i Avinor.
Svein Bråthen skal for øvrig beregne framtidas bompenge-inntekter for regjeringen, noe som ble kjent i desember. Han har imidlertid ingen planer om å ta opp konkurransen med professor emeritus Arild Hervik hva gjelder antall produserte utredninger på oppdrag for regjeringen.
– Da har jeg startet 20-30 år for sent! ler Bråthen.
Arild Hervik har bidratt i 19 statlige ekspertutvalg, og i denne artikkelen har Panorama omtalt 17 av dem.