Mathilde Fasting; Liberalisten som ønsker å regulere vekk utenlandsk eierskap i Norge. Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Snille, slemme eller bare kapitalister

Vi kan vel alle erindre utallige TV-intervjuer med engstelige nordmenn, gjerne bosatt i grisgrendte strøk, ansatt i en hjørnesteinsbedrift som står i «fare» for å bli invadert av utenlandske eiere.

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

De siste åra har kanskje disse potensielle eierne vært fra Kina, uten at det egentlig er noe poeng i denne saken. Disse engstelige ansatte synes å ha den forestilling at om bedriftens eiere skifter nasjonalitet fra Norge til utlandet, vil dette kunne ha negativt potensiale for deres arbeidsplasser.

Det argumenteres med «Vi vet hva vi har, ikke hva vi får.»  Og «Norske eiere kjenner Norge bedre enn kineserne.» Samt «Kineserne vil sikkert flytte mye av aktiviteten hjem til Kina.»

Utrivelige framtids-scenarier for en liten norsk arbeidstaker i et lite lokalsamfunn, men gjerne i en nokså stor bedrift.

Andre, mer profilerte og kanskje noe overraskende aktører i norsk politikk og samfunnsliv har også meninger om saken. Civita, Høires egen lille tankesmie, med Høire-kvinnen Kristin Clemet i spissen har øyensynlig svært så bastante meninger om verdien av norsk eierskap.

Det er egentlig litt rart at Mathilde Fasting i Civita, en tankesmie som synes å være tilhenger av liberalismen uttaler (Alternativet er at norsk eierskap svekkes. (M. Fasting, Aftenposten 29/4-2020):

«Det er fint at utlendinger investerer i Norge, men spørsmålet er hva som skjer med de utenlandskeide bedriftene på sikt og hvordan de påvirker sammensetningen av norsk næringsliv.»

Sammenholdt Civitas beskrivelse av seg selv synes dette nokså merkelig (sitat fra Om Civita uthevninger fra forfatteren):

«Civita er en liberal tankesmie med et ideelt mål. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer …»

«Blant de mest sentrale liberale verdiene og ideene er det liberale demokratiet, menneskerettighetene, en fri og åpen økonomi, et sterkt sivilt samfunn og det personlige ansvar.»

Sitatet fra M. Fasting øverst mer enn indikerer at hun (og antagelig også Civita) mener at norske eiere er best i norske bedrifter. Dette synes jeg, som antydet over, er noe merkelig.

Om man ønsker en fri og åpen økonomi, kan en selvsagt ikke diskriminere utenlandske eiere. Dette er jo det motsatte av liberalisme.

Poenget er enkelt. Innvendingene mot utenlandsk eierskap synes å være betinget i følgende misforståelse: Det kan synes som man tror at norske kapitalister på et eller annet vis skal være snillere enn utenlandske utgaver av arten. Som norske vil de kanskje ta noe mer hensyn til at arbeidsplasser skal forbli i Norge, og ikke flagges ut til Kina?

Her er kortslutningen. Kapitalister som fungerer har selvsagt kun overskudd som målsetning. De ønsker å oppnå høyest mulig overskudd, enten det innebærer å flytte sunnmørske skipsverft til Korea eller ikke. Det er økonomien som avgjør optimalitet, ikke kapitalistenes eventuelle snillhet. Kapitalister som tillater seg å bli «snille» maksimerer ikke profitten, og i det lange løp vil slike typer ikke tilfredsstille de aller mest grunnleggende av alle kvalifikasjoner for å delta i kapitalistkategorien, nemlig å øke aksjonærenes verdier så mye som mulig.

Det forunderlige er at liberalistene i Civita ikke skjønner dette. Denne M. Fasting har nærmest bedrevet et korstog for å fremme verdien av norsk eierskap i Norge (se feks. Partier som er opptatt av nasjonalt eierskap, må trå til nå eller Norske eiere). Her er det tydeligvis langt mellom liv og lære. Diskriminering av utenlandsk kapital er vel omtrent så langt unna liberalisme det er mulig å komme.

Konklusjonen burde være enkel. Det finnes hverken snille eller slemme kapitaliser. Det finnes bare kapitalister som maksimerer profitt. Kapitalister som ikke adlyder denne fundamentale grunnloven blir sjelden særlig varme i trøya, de presses nemlig ut nokså raskt i ett knallhardt fritt økonomiske marked med god konkurranse.

Sånn sett kan kanskje norske arbeidstakere ta det litt roligere når utenlandske oppkjøpere dukker opp. Om bedriften fungerer slik den skal der den er, bør en slett ikke forvente endringer av negativ karakter. Problemet er nok heller at bedriftens funksjonalitet kanskje ikke er helt slik den bør være i slike situasjoner.

***

Etter en voldsom sesongstart har virkeligheten etterhvert innhentet hjemmelaget. Det var kanskje ikke annet å vente når en valgte å sende midtstopperne Forren og Roset av gårde før sesongstart, og skadene i midtforsvaret dukket opp svært så kjapt. Selv om seriegullet synes vanskelig, er det imidlertid god grunn til optimisme. Slik koronasituasjonen avtegner seg er det faktisk ikke helt usannsynlig at vi kan nå et gruppespill i Champions League – kanskje til og med på «walkover». En kan saktens fundere på om det å delta i et slikt gruppespill, på slike premisser, kan ha noe for seg.

Men, MFK kommer alltid igjen, som Jo Nesbø så treffende utrykker det: «Vi gir det vi har, tar det vi får, Vi er her når du ligger og heeeeer, når du ståååår!»

Heia Molde!

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Helge Hegerberg er faste spaltister i Panorama.