Nylig har en laboratoriestudie vist at proteinet beta-parvalbumin fra torsk hindrer dannelsen av noen bestemte proteinansamlinger som er karakteristiske for Parkinsons sykdom. Foto: Per Harald Olsen (CC BY 2.0)

Fiskemel og Parkinsons sykdom

Et protein som finnes i marint restråstoff kan spille en rolle i forebygging av nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons eller Alzheimers sykdom.

Av JENNIFER MILDENBERGER

Jennifer Mildenberger er forsker ved Møreforsking.

Etterhvert som befolkningen blir stadig eldre, ser vi at noen sykdommer forekommer hyppigere. Alzheimer og Parkinsons er blant disse – sykdommer som skyldes tap av hjerneceller. Kan et protein fra fisk forebygge disse sykdommene?

Det finnes noen celler i kroppen som ikke fornyer seg i voksen alder. Blant disse er hjernecellene. Mister man hjerneceller, mister man etter hvert også deler av hjernefunksjon. Nedbryting av celler i hjernen og dermed tap av hjernefunksjon ligger til grunn for en rekke sykdommer, som Alzheimers og Parkinsons sykdom. Disse kalles nevrodegenerative sykdommer.

Parkinsons sykdom rammer 1-2% av befolkningen over 60 år. Sykdommen innebærer at noen nerveceller gradvis blir svekket og utskillelsen av signalstoffet dopamin reduseres. Dette begrenser alle muskelbevegelser og bevegeligheten i kroppen. Skjelving og svak stemme er vanlige symptomer. I dag finnes det ingen helbredende behandling. Etterhvert fører sykdommen til uførhet, noe som er en stor belastning for både pasienter og samfunnet.

Som mange nevrodegenerative sykdommer er Parkinsons forbundet med opphopning av protein i hjernecellene. Vanligvis blir skadde og feilproduserte proteiner reparert og fjernet av cellenes vedlikeholdsprosesser. Denne mekanismen svekkes derimot ved aldring, noe som forårsaker at skadde proteiner kan hope seg opp i cellen og hindre normal cellefunksjon. Ofte er det et bestemt protein som hoper seg opp og forårsaker disse sykdommene. Dette gjelder også for utviklingen av Parkinson sykdom.

Nylig har en laboratoriestudie vist at proteinet beta-parvalbumin fra torsk hindrer dannelsen av noen bestemte proteinansamlinger som er karakteristiske for Parkinsons sykdom. Dette skjer ved at beta-parvalbumin trekker de skadde proteinene til seg og slik hindrer opphopningen av disse.

Selv om dette er et interessant resultat, er det fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det kommer til dette proteinets funksjon i kroppen. Hvordan kan beta-parvalbumin komme seg fram til hjernecellene? Vil det ha god effekt på proteinansamlingene der? Kan dette i så fall være nok til å dempe sykdomsforløpet i Parkinsons sykdom? Og rent praktisk – hvis beta-parvalbumin kan forebygge og/eller behandle Parkinsons sykdom i mennesker – hvordan kan vi sikre en god og stabil kilde til beta-parvalbumin?

De fleste fiskeslag inneholder mye beta-parvalbumin. Det er derfor nærliggende å tenke at fisk, og kanskje også restråstoff fra fiskerinæringen, kan være en god kilde til dette proteinet. Restråstoff fra den norske fiskerinæringen utnyttes i dag hovedsakelig til produkter med lav verdi. Det til tross for at det har ernæringsmessige gode egenskaper på linje med for eksempel egg, melk og kjøtt. Blant produktene man utvinner av restråstoff i dag er fiskemel. Fiskemel fra torsk, sei og hyse har høy proteinkonsentrasjon sammenlignet med ren fiskefilet, og Norge produserer fiskemel av høy kvalitet fra et bærekraftig og godt forvaltet fiskeri.

Men fiskemel produseres ved høy temperatur som kan føre til at noen proteiner blir ødelagte. Inneholder fiskemel fortsatt det viktige fiskeproteinet?

Det har vi forsket på i vår Mørelab. Forskningen fikk støtte fra Norges Parkinson Forskningsfond. I Mørelaben har vi ulike metoder for å undersøke marine ingredienser, som å bestemme proteininnhold, men også kvantifisering av bestemte proteiner eller opprensing av ulike fraksjoner. Nå har vi gjort undersøkelser av fiskemel fra torsk. Til tross for den tøffe produksjonsprosessen har vi funnet beta-parvalbumin blant annet i en vannløselig fraksjon av dette melet. Dette lover godt for at norskprodusert fiskemel kan være en bærekraftig og lett tilgjengelig kilde til beta-parvalbumin for helsefremmende konsum, noe som også kan verdien av norsk marint restråstoff.

I videre arbeid vil det være interessant å sammenligne restråstoff fra ulike fiskeslag for å bestemme innholdet av beta-parvalbumin. Det vil være viktig å undersøke om beta-parvalbumin fra fiskemel fortsatt har evnen til å hindre dannelse av proteinopphopninger, og hvordan dette virker i kroppen.

Om finansering kommer på plass, vil vi kunne teste om tilsetning av beta-parvalbumin fra marint råstoff forbedrer overlevelsen av nerveceller dyrket på lab.

–> Kronikken er skrevet i anledning Forskningsdagene 2020. Den er tidligere publisert i Romsdals Budstikke og Tidens Krav.