En ny studie viser at samspill mellom aktørene i bygge- og anleggsprosjekter kan gi lavere risiko, høyere kvalitet, kortere gjennomføringstid og færre konflikter.

Av MARIA LAINGEN, SVEIN BRÅTHEN, PAUL TORGERSEN og MERETHE KRISTIN WOLDSETH

Mer for pengene! Raskere, rimeligere og likevel med færre feil. Når noe høres for godt ut til å være sant, er det ofte nettopp det.

Men i dette tilfellet var det nettopp disse resultatene som var bakgrunnen for at forskere fattet interesse for en viss type prosjekter innenfor bygg- og anleggsbransjen, nemlig de som har vært bygd i såkalte samspill mellom byggherre, entreprenører, prosjekterende og bruker. I mange år har man enten bygd etter enhetspriskontrakter i nærmest alle anleggsprosjekter, og byggherrestyrte utførelsesentrepriser har blitt benyttet for de fleste store formålsbygg, som skoler, sykehus og kulturbygg.

Bakgrunnen og motivasjonen for endring mot større grad av samspill er flere. Investeringsporteføljene har økt mye de siste 15 årene og kapasiteten på byggherresiden for å styre de kjente kontraktsformene har blitt en begrensning. Det har vært et politisk ønske om større, raskere og billigere utbygginger.

Konfliktnivået i bransjen har tidvis påvirket effektiviteten i prosjektene. Mange har ment at det har vært på tide å prøve noe nytt. Motivasjonen for samspill er å utnytte entreprenørens kompetanse tidligere, få til raskere gjennomføring, redusere konfliktnivået og få alle aktørene over på samme lag til prosjektets beste.

På oppdrag fra forskningsprogrammet Concept har Møreforsking, Marstrand og Metier OEC sett på hvordan bygg- og anleggsnæringen kan få mer for pengene, i betydningen et bedre (riktigere) produkt, til lavere kostnad og/eller med kortere samlet byggetid.  I norsk sammenheng er dette pilotprosjekter; samspillsmodeller er relativt nylig tatt i bruk her. Samspill i seg selv er imidlertid ingen garanti for å lykkes. Det er derfor viktig å trekke inn forskning på betingelser og suksessfaktorer både for å vurdere modellene ut fra eksisterende kunnskap og for å kunne systematisere og analysere erfaringer.

Vi har intervjuet representanter for et ganske bredt spekter av prosjekter; veianlegg, sykehus og skoler er blant typer som inngår i studien. Vår studie tok for seg prosjekter med et spenn i kostnader fra ca. 50 mill. kr til 3 mrd. kr. Hensikten har vært å få fram og analysere de viktigste erfaringene vi har gjort oss så langt, både i mindre og større prosjekter.

Felles for prosjektene er at de hadde:

• Tidlig involvering av entreprenør for å utnytte deres kompetanse
• Felles prosjektutviklingsfase
• Felles insentiver i gjennomføringsfase
• Integrert organisering mellom byggherre, bruker, entreprenør og prosjekteringsgruppe.

Arbeidsmåten krever mye av alle partene. Det kreves blant annet en både innsiktsfull og tilstedeværende ledelse og en egnet kompetanseprofil i teamet, samt en gjennomgående forståelse av premissene for samspill. I tillegg til å være en form for samarbeid så inngår ulike systemer for deling både av over- og underskudd og risikodeling i samspillet. Grunnidéen i samspill er å få til langt bedre informasjonsflyt mellom partene og redusere behovet for kostbare kontrollmekanismer og faren for at partene tenker mer på sin egen nytte enn på at prosjektet skal gjennomføres på best mulig måte. Hensikten er rett og slett å bruke kompetansen blant deltakerne til å øke produktiviteten i byggeprosjektene.

Studien peker på noen teoretiske sammenhenger som kan understøtte hvorfor samspill kan være en farbar vei for å kunne oppnå dette. Tillit, transparens, kultur og incentiver er stikkord.

Transparens, det at partene har relevant innsikt i hverandres virksomhet, fremheves i teorien som et viktig virkemiddel for å understøtte at man jobber mot et felles mål. Det å oppnå velfungerende transparens betinger at det er en prosjektledelse som makter å bygge den nødvendige grad av tillit og kultur, og at partene har en kompetent forståelse av samspillets natur. Dette er i og for seg enkelt å skrive, men ofte svært krevende i praksis.

Samtidig som samspill ser ut til å være et gode i enkeltprosjekter, kan det by på utfordringer når det gjelder det langsiktige bildet. For eksempel kan samspill bidra til å avdekke både kostnadsprofiler og idéer til forbedringer som partene kan frykte tilfører de andre partnerne fortrinn i framtidige konkurranser, på ens egen bekostning.

Forut for studien var inntrykket at det krevdes en viss størrelse på prosjektet for at det skulle være hensiktsmessig med samspill. Dette finnes også igjen i internasjonal litteratur. Samtidig vil store kontrakter med høye kapitalkrav til aktørene kunne gi svakere konkurranse, siden færre vil kunne se seg i stand til å delta. Dette kan være problematisk på kort sikt fordi mindre konkurranse kan gi økt pris og/eller et dårligere produkt. På lengre sikt er det også krevende fordi få aktører har en tendens til å dempe innovasjonskraften.

Når det gjelder konkurransesituasjonen, avdekket intervjuene flere gode poeng både for og imot antakelsen om at samspill har bidratt til økt konkurranse på grunn av lavere inngangsterskel. I mindre prosjekter ble mangel på ledelseskapasitet fremhevet som en årsak til mulig redusert deltagelse i tilbudskonkurransene for de mindre aktørene. I større prosjekter var oppfatningen at konkurransen kunne øke over tid når samspill blir mer kjent og utprøvd i bransjen.

Angående kostnadsbildet i prosjektene så opplevde entreprenørene her en mer forutsigbar fortjeneste, bedre ressursutnyttelse og lavere risiko.

Men hensyn til kvalitet for brukerne ble i hovedsak samspillets positive innvirkning bekreftet av intervjuobjektene. Færre byggefeil og brukerinvolvering med entreprenør bidrar til økt kvalitet. Tettere involvering av de som skal bruke det ferdige resultatet, kan også bidra til en sikrere verdsetting av de «marginale» tiltakene.

Gjennomføringstiden ser ut til å bli innkortet gjennom de løsningsmetoder som samspillene har utviklet og gjennomført. Hovedårsakene var mer parallellitet i tidligfasen, raskere mobilisering og mer forutsigbarhet i gjennomføringsfasen.

Intervjuobjektene var samstemte om at samspill reduserer kostnadsrisiko. Dette særlig for byggherre og entreprenør, men i mindre grad for prosjekterende. For de to førstnevnte reduseres risiko både gjennom konkurranseformen og det at man utvikler prosjektet sammen.

Studien så også på om samspillet hadde påvirket graden av konflikter. Intervjuene tyder definitivt på redusert forekomst både underveis i byggeprosessen og i etterkant. Variasjonen i besvarelsene er små. Vi vurderer dette som en god indikasjon på at de samspillene som vi har studert, har fungert etter hensikten.

Maktbalansen mellom aktørene er i litteraturen framhevet som en viktig premiss for å unngå opportunistisk adferd og motvilje mot tilpasning, med det formål å få til en positiv produktivitetsutvikling. Det ligger i sakens natur at maktbalansen i utgangspunktet er skjev fordi en av partene sitter med de økonomiske midlene. Intervjuene avdekket eksempler på uheldig ubalanse. Maktbalanse og -utøvelse er et viktige tema som man bør ha et våkent øye på i fortsettelsen.

Funnene i denne studien er vurdert til å være analytisk generaliserbare, i den forstand at funnene i dette materialet, sammenholdt med det teoretiske rammeverket, gjenspeiler det som en kan vente å finne i andre, rimelig velfungerende samspill. Det er intet i funnene som bryter med det som anerkjent teori gir støtte for.

Samtidig så gir også teorien holdepunkter for å si at samspill kan være en skjør konstruksjon. Det er nærliggende å anta at svak ledelse og ulike bedriftskulturer som ikke lett spiller sammen, kan øke det opplevde behovet for kontroll av hvordan partnerne jobber. Opplevd maktmisbruk kan på bakgrunn av samme forhold redusere eller fjerne gevinstene.

Samspill er en krevende gjennomføringsmodell. Vi mener at denne måten å arbeide på, bør følges gjennom videre studier, også med vekt på å komme nærmere en forståelse av hvilke faktorer som kan redusere eller fjerne de fordelene som vi ser klare konturer av at samspillene kan gi. I så måte kan en nærmere studie av mislykkede samspill ha svært mye for seg.

–> Kronikken er skrevet i anledning Forskningsdagene 2020. Den er tidligere publisert i Romsdals Budstikke og Tidens Krav.