Nøisomhed i Molde fotografert i 1941. Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren

Vertskap og møteplasser

Når du får en fin gjest på besøk til ditt hjemsted, hva vil du da vise frem? Eller hva vil du fortelle en turist som skal bli guidet?

Helge Hegerberg er prosjektleder i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Oppgaven fikk vi i folkeskolen. Etter å ha tenkt litt, skrev jeg ned at bygdas kirke var praktfull og gammel med sine 800 år. Som en god nummer to var det bergmaleriene på Hindhammer ved Tingvollfjorden. Kunsten fra den eldre steinalder er en sensasjon! Imponerende dyremotiver som er bevart i noen tusen år ligger i terrenget.

Besvarelsen ble lest opp på siste skoledag, som ble kalt eksamensdag. Min første tekst var det. Sommeren ventet utenfor.

Dette får være en inngang til temaet statsbesøk, som vi i Møre og Romsdal fikk kjenne på ofte den gang Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister. Han ville vise frem sitt hjemsted, som den patrioten han er – han hadde tross alt et utenriksministermøte i 1990 også, i Syse-regjeringens ett år korte periode. Det var i Molde. Det er hjemme best.

Den polske statsminister besøkte Molde i 1999, som var en delvis privat reise. Det var en oppvarming på det som skulle komme.

Mens Stoltenberg hadde planlagt for et nordisk statsministerbesøk med Svalbard som destinasjon, på grunn av nordområdepolitikken som hans far jobbet mye med etter murens fall, ble det opplegget endret til Molde da Bondevik styrte landet for andre gang. Dette var stor markedsverdi for Molde og fylket, han var jo valgt av hele amtet gjennom mange perioder.

Det var hotellstreik under det nordiske statsministerbesøket, og David Oddson, Paavo Lipponen, Göran Persson og Anders Fogh Rasmussen måtte innlosjeres på Nøisomhed, som ligger på et rolig sted ved Fannestranden i tidligere Bolsøy kommune, og som har en stille atmosfære og skjønne omgivelser. Det er et møblert hjem og en stor hage – et kjøpmannshus som passer statsmenn.

Det kan ha vært disse kvaliteter dansken og landsfysikus og lege ved Reknes hospital, Matthias Joachim Goldt, likte da han bygget stedet i 1797. Verden kunne komme hit.

Jeg jobbet i pressen den gang, og vi fikk møte de nordiske statsministrene ute på matta til det nye fotballstadion. Flott vær og smil var det hele veien. Göran Persson ble også begeistret for ananasbrusen som er et legendarisk produkt fra Oskar Sylte. En bruskasse lå i bagasjen på vei hjem.

Samtidig dukket også Sør-Afrikas statsminister Thabo Mbeki opp – i Molde – og ble installert på amtmannsgården Nøisomhed. Molde-møtet vedtok en erklæring til verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling som skulle holdes i Johannesburg, og «The Molde Declaration» om nordisk/sør-afrikansk samarbeid lå på bordet. Andre tema var situasjonen i Midt-Østen, terror og de nordiske fotballforbundenes søknad om å få arrangere fotball-EM i 2008 – og når sant skal sies så er det ennå ikke fredelig i konfliktområdet, og noe nordisk fotballmesterskap ble det ikke. Terror derimot, det popper opp der du minst forventer det. Uansett, det var aktualitet i temavalgene.

Etter Mbeki var det Ariel Sharon som gjestet Molde og de fredelige omgivelser, selv om jazzfestivalens deltakere irriterte seg over et sånt tungt israelsk besøk, og ikke minst over at flyplassen ble stengt i 18 timer av sikkerhetsmessige grunner. Sharon fikk romslig med tid til et opphold på Nøisomhed.

«Jeg tror på fred. Kanskje vil dette møtet bringe fred i Midt-Østen,» sa en smilende Sharon etter samtalen med Bondevik, et møte som varte og rakk ut over timeplanen.

Det planlagte besøket ved Kongebjørka ble avlyst av grunner som sikkerhet, eventuelle demonstrasjoner og svak helse. Sharon selv syntes han hadde det fint på Nøisomhed. Han ville være der.

Da dronning Elisabeth II besøkte Romsdal i august 1969, så var det skibakken i Mølleråsen som fikk en fin gjest. Den er slett ikke glemt.

Mens vertskapet Kjell Magne Bondevik manøvrerte seg inn i arbeidet med Osloseteret og for å vie sin tid til fred og menneskerettigheter, kom Jens Stoltenberg (Ap) til Romsdal med Russlands statsminister i mars 2006. Det var oppsiktsvekkende nok, og bak det hele sto Hydro og Statoils konsernsjefer som ville vise frem Ormen Lange landanlegg på Nyhamna som var under utbygging. Strategien fra norsk side var at vår teknologi skulle hjelpe Russland med å bygge ut verdens største gassfelt til havs; Stockman-feltet langt nord i Barentshavet.

Nyhamna var et utstillingsvindu for det trioen Stoltenberg, Eivind Reiten og Helge Lund kunne lokke med av et referanseprosjekt, som besto i ny undervannsteknologi og eksport av gass til England eller LNG i tankskip til nye markeder.

Det er ikke så mange som husker navet Mikhail Fradkov – det var han som landet på Aukra – i en tid der både Hydro og Statoil gikk inn i Murmansk og nordområdene med industriplaner sammen med russerne. Hydros Reiten var utbyggingsoperatør for Ormen Lange, mens Lund jobbet med Snøhvit og Melkøya for Statoil utenfor Hammerfest. Begge hadde imponerende prosjekter. Arktisk kulde og havbunnsteknologi var stikkordene.

Det russerne ikke skjønte, var at det var to statseide norske firma som konkurrerte om samme partnerskapet i Stockman. Reiten og Lund smurte på med innsalg. Reiten som den ivrige: «Se dere rundt, det er dette vi tar med oss når vi vender blikket mot de arktiske strøk i Russland. Vi driver med ting som er absolutt i verdensklasse, og som få har gjort før oss.»

Store ord. Hydro brukte til og med et mulig aluminiumverk i Murmansk som agn. Ville Hydro flytte Sunndal-samfunnet til Kolahalvøya?

Atter en gang var det et statsministerbesøk i Molde-regionen med nydelig vær. Det var glansbilder i alle retninger. På ferjekaia Hollingen var det en liten demonstrasjon i regi av Natur og Ungdom, som var mot gassvirksomhet i nordområdene. Det var en fredfull markering. De trodde mer på vind som ny energibærer.

Fradkovs besøk førte Hydro og Statoil inn i fusjonssamtaler. Russeren ville ikke forhandle med to statsselskaper – det holdt med ett. Til jul var transaksjonen i boks; Statoil og Hydro smeltet sammen til ett olje- og gasselskap, først med navnet StatoilHydro, deretter bare Statoil – og senere Equinor med selburosa som lånt motiv.

Borte er Hydros navn som leverte et skinnende anlegg på Nyhamna.

Stockman-feltet er ennå ikke bygget ut. Jeg tror ikke feilen ligger på norsk side. Krangelen var tøffest mellom franskmenn og russere. I juli 2007 signerte Gazprom og Total en rammeavtale for å finansiere og bygge ut, og de ville ha med den norske stats oljeselskap i lisensen. Operatørselskapet Stockman Development AG ble stiftet. StatoilHydro fikk 24 prosent, Gazprom 51 prosent og Total 25 prosent. Til tross for musklene i Nyhamna-presentasjonen, så ble de norske interessene en inneklemt lillebror. Amerikansk skifergass sendte prisene ned, og det ble utsettelser og aksjonæravtalen utløp i 2012. Norge har tatt tapet og gitt tilbake aksjene til Russland.

Hva skjedde med statsministeren fra Russland? Han var statsminister en kort periode etter Norge-sporet. Han gikk til side frivillig for å gi president Vladimir Putin økt spillerom for å sette sammen en ny regjering som forberedelser til presidentvalget. Fradkov ble erstattet av Viktor Zubkov. Fradkovs nye stilling var som sjef for utenlandsk etterretningsvirksomhet. Han var en klassisk byråkrat med liten politisk erfaring – i skyggen bak Putin. Det er en tid for alt.

Kanskje manglet Norge en type som Bondevik i samtalene den gang? Eller var det fraværet av Nøisomhed som møtested som spilte oss et puss? Siden 2014 har det norsk-russiske forholdet endret seg til nivået dårlig. Det går på sanksjoner etter annekteringen av Krimhalvøya, anklager om dataangrep mot Stortinget og ødeleggende hendelser som svekker handel og det bilaterale forholdet. Norge har naturligvis fordømt angrepet på politikeren Aleksej Navalnyj. Er det hans linje som kan velte Putin?

Hva er dagens svar på Bondeviks vertskap på hjemmebane? Erna Solberg (H) bruker Bergen, som da kong Harald ledsaget Sør-Koreas presidentpar til Haakonsvern orlogsstasjon – og avsluttet i Edvard Griegs hjem Troldhaugen. Men Erna Solberg reiser oftere ut av landet, langt av sted. Tyskland, India, Kina! Heller en gjest enn en vert.

Alle steder har en god historie eller to. Er du gjestfri, steller du godt med gjestene. Service gir man, vertskap er man.

–> Arild Hervik, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Helge Hegerberg er faste spaltister i Panorama.