Abhishek Todmal har nok en gang fått flytting til Norge utsatt – denne gang på ubestemt tid. Foto: Privat

Abhishek (25) sitter 7000 kilometer unna resten av klassen i Molde

HiMolde-studenten Abhishek Todmal (25) har vært spesielt uheldig under koronapandemien. Nå er han den eneste studenten i sin klasse som ikke er til stede i Norge.

Av MARKUS SLYNGENBORG JENSEN

Mens resten av klassen er samlet i Norge, sitter 25 år gamle Abhishek Todmal fra India på andre siden av verden og følger med digitalt. Abhishek skulle egentlig ha flyttet til Norge i fjor sommer for å starte på masterprogrammet Sport Management på Høgskolen i Molde.

Grunnet Covid-19 og digitale forelesninger ble flyttingen i første omgang utsatt til starten av det nye semesteret i januar. Han fulgte alle forelesninger digitalt sammen med resten av klassen forrige semester mens han så frem til å reise til Norge på nyåret. Da han endelig var klar for å reise til Norge i starten av januar, møtte han på nok et problem.

Abhishek elsker aktivitet, spesielt fotball. Foto: Privat

Må følge forelesningene digitalt

25-åringen fra India elsker sport, og fotball spesielt. Han har fra før studert ett år i Nottingham i England, og ved Penn State University i Pennsylvania i USA. Men det var på sent på året i 2019 han kom over muligheten til å ta masteren sin i Molde med programmet Sport Management. Abhishek ønsket å involvere seg i idrettsverden og var veldig glad da han fikk vite at han kom inn på studiet som skulle starte høsten 2020.

Det første semesteret ble heldigitalt og ingen av de internasjonale studentene fikk lov til å reise til Molde og ta del i forelesningene, noe som gjorde at situasjonen var lik for alle.

– Forrige semester fungerte veldig bra. Alle var i samme situasjon og vi ble kjent over internett. Det hjalp veldig å ha mye gruppearbeid og møte alle i mindre grupper digitalt da vi alle var spredd over hele verden, sier Abhishek.

Dette semesteret er ting annerledes. Mens alle andre er i Molde, sitter Abhishek hjemme i India og prøver å se på det positive. Han skulle så klart ønsket han var her sammen med alle de andre studentene, men er fornøyd med hvordan skolen tilrettelegger slik at han skal føle seg inkludert.

– Det er klart jeg føler meg litt alene når alle er i klassen mens jeg er den eneste online. Forrige semester kunne jeg hoppe inn og stille spørsmål siden alle var zoom, men nå får jeg ikke alltid stilt de spørsmålene jeg vil siden han ikke vil fordi jeg ikke avbryte og føle meg som en byrde for resten av klassen. Men stort sett går det veldig greit, sier han.

Årsaken til at Abhishek nå sitter i India og ikke i Molde er en lang historie av det uvanlige slaget. Flere søknader, stengte grenser og forvunnede dokumenter er deler av historien.

 Nedslående beskjed

Abhishek, som nå bor i byen Pune vest i India, var klar for å reise da han i juletider fikk en e-post av utenriksdepartementet.

– Når jeg fikk e-posten var jeg så glad, jeg leverte søknaden om visum i september og hadde ventet lenge på å få svar, derfor var jeg sikker på at søknaden min endelig var godkjent, sier han.

Det viste seg å være noe helt annet som sto på e-posten han mottok. Søknaden hans om visum var avslått grunnet manglende dokumenter – dokumenter Abhishek var sikker på at han hadde levert til det indiske visumsenteret i Mumbai.

Får å få visum i India må du først levere pass og andre dokumenter til et visumsenter de har i forskjellige byer rundt om i landet. Visum-senteret behandler da søknaden og dokumentene før de sender det videre til den aktuelle ambassaden.

Abhishek leverte sine dokumenter til det visumsenteret som er nærmest han, i Mumbai ca. 15 mil unna Pune, og de skulle sende det videre til den norske ambassaden i New Delhi for godkjennelse.

Abhishek begynner å bli godt vant med å følge forelesninger digitalt. Foto: Markus Slyngenborg Jensen

– Mistet under transport

 – Den eneste forklaringen er at de mistet dokumentene mine på veien fra Mumbai til New Delhi. Søknaden ble derfor avslått og jeg måtte starte på nytt, sier han.

Han hadde planlagt å reise første helgen i januar og var alt klar når han måtte starte prosessen på nytt – en prosess som tar mye tid.

– Jeg visste jeg hadde dårlig tid, så jeg valgte å reise direkte til ambassaden i New Delhi med mine dokumenter i et håp om å slippe å søke gjennom visumsenteret, sier han.

Det var ikke mulig å få visum uten å gå gjennom ett visumsenter, men denne gangen valgte Abhishek å lever dokumentene i senteret i New Delhi, samme by som ambassaden, for å gjøre avstanden og sannsynligheten for at dokumentene forsvant mindre.

Når han omsider fikk svar på den nye søknaden, var alt i orden og han fikk visum til å reise til Norge. I mellomtiden hadde det muterte viruset hatt sin fremmarsj i Norge, noe som førte til stengte grenser og ingen mulighet for innreise for Abhishek.

Solveig Straume er studieleder for masterutdanningen som Abhishek nå tar digitalt. Foto: Markus Slyngenborg Jensen

– Trist situasjon for alle parter

Førsteamanuensis Solveig Straume, studieleder på MSc-programmet i Sport Management ved HiMolde, syns situasjonen til Abhishek er veldig trist og ser frem til å ta han imot i Molde når han får mulighet til å reise. I mellomtiden prøver Høgskolen i Molde så godt de kan å tilrettelegge for alle, enten studentene møter opp digitalt eller på høyskolen.

– HiMolde skal tilby et fullverdig tilbud til studenter som av ulike grunner må følge forelesninger digital, slik at de skal kunne gå opp til eksamen uten noen hull læring. Så er det opp til studenten selv og hver enkelt foreleser å finne en løsning som fungerer, sier Straume.

Selv om høgskolen gjør det de kan for å tilrettelegge digitalt, understreker Straume at ingen har rukket å bli eksperter på digital undervisning. Derfor kan det hende at tilbudet for de som har muligheten til å møte opp i klasserommet blir bedre enn for de som må følge med digitalt.

Straume forteller at de er klar over at det kan virke unaturlig for studenter fra andre kulturer, da noen av de ikke nødvendigvis er vant til den flate strukturen vi har i Norge mellom studenter og professorene eller ledelsen. Hun sier dog at hun har oppfattet Abhishek som en student som sier i fra om det trengs.

– Jeg har oppfattet Abhishek som en som sier i fra og er engasjert i klassen til tross for at han er med digitalt. Men vi vet også at i enkelte tilfeller at studenter ikke alltid finner den flate strukturen vi har i Norge naturlig, sier hun.

Videre forteller Straume om en fin gruppe studenter som virker inkluderende og engasjerte, noe hun tror hjelper Abhishek føle seg komfortabel og som en del av gruppen. En gruppe som holder fingrene krysset for at Abhishek kan slutte seg til dem så fort som mulig.