I vår tid – hvem har lagt de fleste premissene for våre liv?

Jeg tenker på den kompromissløse skaperen av produkter der design og funksjonen er like viktig. Han revolusjonerte våre liv og medievaner med data inn i hjemmet, endret musikkdistribusjonen og gjorde mobiltelefonen til hjerterytme for alle.

Selv om Steve Jobs er borte, er det ufattelig omfattende alt han skapte fra starten i garasjen i California og til byggingen av Apple Computer – og arven er tatt videre. For verdens befolkning er han minst like viktig utvikler som oppfinneren Thomas Alva Edison (1847-1931).

Av og til dukker det opp noen som aldri gir seg. Steve Jobs er den viktigste entreprenør som har virket. Han var en krevende personlighet som med voldsom perfeksjonisme revolusjonerte seks bransjer; datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, telefon, nettbrett og digital publisering.

Forfatteren Walter Isaacson har skrevet biografien om et menneske som er vanskelig å etterligne og som gjenskapte innovasjonskraften i vestens økonomi. Teknologien i Silicon Valley startet med teknologisk rom- og våpenkappløp – men endret seg etter hvert som datahackere, hippier og ustuderte røvere flyttet inn.

Steve Jobs (f. 24. februar 1952) var adoptivbarn. Han kjedet seg på skolen og droppet ut fra Reed College i Oregon. Han fant sin nye plass i stefarens garasje sammen med vennen Steve Wozniak. Isaacson skriver at Jobs posisjonerte seg i skjæringspunktet mellom kunst og teknologi.

I alle produktene han skapte senere skulle teknologien kobles med design, følelse, eleganse og et menneskelig preg. Han skulle lede an når det gjaldt brukervennlige grafiske grensesnitt. Kalligrafikurset som han rakk å gjennomføre på college skulle bli et ikon i dette:

«Hvis jeg ikke hadde tatt det kurset, ville Mac-en aldri hatt et sånt mangfold av skrifttyper eller fonter med proporsjonal avstand. Og siden Windows bare kopierte Mac, er det sannsynlig at ingen pc-er ville hatt det heller.»

Bill Gates og Steve Jobs var samtidige, den første mest praktisk anlagt og med metodisk tilnærming til utfordringer – den andre ekstremt innovativ og med en usympatisk opptreden. Hver av dem trodde de var gløggere enn den andre. Bill så ned på Steve fordi han ikke kunne programmere. Gates var mer fascinert av Jobs enn omvendt.

Jobs: «Han stjal bare skamløst andre menneskers ideer.»

Mac-en ble lansert i 1984. I markedsføringen lekte tekstforfatterne seg med tanken om å snu på slagordet «Storebror seg deg» fra George Orwells roman «1984» fra 1948. Det ble laget en kort reklamesnutt som minnet om en science fiction-film. En opprørsk kvinne (heltinnen) løp fra det orwellske tankepolitiet og kastet en slegge inn i en skjerm som viste en tankekontrollerende tale av Big Brother. Konseptet fanget inn data-revolusjonens tidsånd. Reklamen fremstilte Macintosh som en kriger i den gode saks tjeneste. Jobs ville også være en opprører. Over bygningen vaiet ironisk nok et sjørøverflagg.

Filmen ble vist under Super Bowl. Den ebbet ut med følgende budskap: «Den 24. januar vil Apple Computer lansere Macintosh. Da vil dere se hvorfor 1984 ikke vil bli som i 1984» – boka til Orwell.

I dag blir folk flest minnet om slagordet «Storebror ser deg». Vi utleverer enormt mange digitale spor som ikke kan viskes ut. Friheten har vi mistet med alle appene, mobilen, pc-en, GPS, Google Maps, overvåkingskamera eller pulsklokke. Jeg er ikke trygg for noe. Elektronisk helseinformasjon kan fort havne i feil hender.

Facebook vet mest, tjener penger på det og konkurrerer bort redaktørstyrte medier og skatten til nasjonalstaten. De gjør som de vil. En milliard mennesker har åpnet opp sine liv for fjesboka.

Storebror kan også hjelpe oss om ulykken er ute. Nytten kan være verdt mye. Jeg vet det.

Vi er nå inne i samtalens tidsalder – i bytte med personalopplysninger. Stadig ny overvåking klistrer seg til oss. Overvåkingen øker. Mobiltelefonen vet det meste om folk, måler og registrerer våre liv.

Noen kartlegger våre ønsker og behov for anskaffelsee. Vi kjenner på at flere løgner blir avslørt. Det er mye maskefall.

Det siste året: Arbeidslivet er helt forandret enten du er på hjemmekontor eller skole. Vi er blitt en lenke av enkeltmannsforetak. Lønna kommer den tolvte i måneden. Microsoft Teams holder oss litt samlet som kommunikasjonskanal med chat, møter og presentasjoner, men tiden går i karantene og vi sklir ut av den gamle arbeidsplassen. Mange tilløp uten hopp! Det er slett ikke sikkert at cellekontoret eller desken kommer tilbake. Pendling til kontoret er satt på vent.

Det private hjemmekontor har sine åpenbare svakheter. Det kjennes i ryggen. Men vi sitter pal ved digitale verktøy som ingen har lyst til å kvitte seg med.

I høst er det ti år siden Steve Jobs døde. Han hadde sine drømmer for å utvikle mer. Det var å røske opp i lærebokbransjen med elektronisk tekst til iPad i stedet for å frakte bøker til og fra skolen, bedre fotokvalitet med en iPhone og gjøre tv-apparater lettere å bruke sømløst synkronisert med alle digitale enheter og med iCloud. Brukerne kunne unngå å fikle med innfløkte fjernkontroller og kabelkanaler.

Nyheter dukker opp, men en ny Jobs har ikke meldt seg ennå.

–> Arild Hervik, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Helge Hegerberg er faste spaltister i Panorama.