Er jobben til styret bare å drifte høgskolen, eller vil vi at de skal ha perspektiver ut over det?
Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk
Høgskolestyret skal ha møte 08. mai. Styresakene er ikke så veldig spennende. Dette gir inntrykk av ”business as usual”. Ikke engang en samarbeidsavtale med NTNU vil ha noen innvirkning på hvordan vi former høyskolen.
Her kommer derfor noen forslag til punkt 30/18 – Eventuelt:
• I år har vi god søkning til studiene. Skal vi ta dette ut i høyere opptakstall eller skal vi isteden satse på å høyne kvaliteten? I dag kommer høyskolen langt ned på listen over studentkvalitet målt i gjennomsnittlig opptakspoeng, så kanskje vi skal forsøke å begrense opptaket for å forbedre dette tallet?
• Skal vi lykkes i fremtiden må vi ansette flinke folk. Det er ikke lett når vi har få søkere til hver stilling. Hva kan vi gjøre for å øke tilfanget? Skal vi bruke samme lønnsrammer som mange andre, eller skal vi fortsatt lyse ut stillinger med lav lønn?
• Noen av våre doktorgradskandidater er meget flinke. Selv om det kan settes spørsmål med hvor lurt det er å ansette egne kandidater, så er det vel slik at om vi først skal ansette en av disse bør vi finne den flinkeste. Hva gjør vi? Kanskje det ville være lurt å ha en plan for hvordan vi skal få de flinkeste til å bli?
• Akademisk innavl er et stort problem ved norske undervisningsinstitusjoner. Det vil også være et enda større problem for de små enn de store. Hva gjør vi med dette? Om vi må ansette egne kandidater har vi da en plan for hvordan de skal komme ut i verden og møte nye miljøer, altså for å redusere de negative sidene av innavl.
• Høyere undervisning og forskning er internasjonal. Hva gjør vi for å bygge tette relasjoner til universiteter ute i verden. Har vi en strategi og en plan?
DEBATT: Nærhet, habitus og videotape
• Høyskolen bruker svært lang tid på ansettelser. Det gjør det enda vanskeligere å rekruttere de beste. Hvorfor skal vi bruke år på dette? Jeg har sittet i utallige komiteer, og det er ingen grunn til at dette skal ta mange år. Sist hadde vi 31 søkere, men fikk unna en rapport på to måneder.
• Ikke alle vitenskapelige ansatte ved høyskolen forsker. Det må være greit, men hva gjør vi for at disse skal kunne utføre en 100 % jobb?
• Min erfaring er at den hjelpen studentene får i laboratoriet er viktig. Her har vi brukt studenter som har tatt kurset tidligere. I utlandet bruker en ofte PhD-kandidater til denne hjelpelærerjobben. Hva kan vi gjøre for å heve kvaliteten?
• Samarbeid med næringslivet er viktig for en høyskole i distriktet. Kort vei til lokale bedrifter er ett av våre fortrinn. Hva gjør vi for å stimulere ansatte til å sette i gang tiltak her?
• Det å skrive forskningssøknader er en stor jobb. Det er også viktig for høgskolene. Vi blir også målt på hva vi klarer å skaffe av eksterne midler. Hva gjør vi for å stimulere ansatte til å gjøre denne jobben, og til å administrere prosjektene om de er så heldig å få midler.
• Det viser seg at frafallet øker når vi tilbyr video av forelesningene. Hva kan vi gjøre for å motvirke dette?
ARVE HJELSETH: Hva er en forelesning?
• Er framtiden vår å lansere stadig mer av undervisningen på nett (da i konkurranse med resten av verden), eller ligger framtiden i å tilby et godt studiemiljø på campus (der vi ikke har konkurrenter i Molde)?
• Hva kan vi gjøre for at studentene kommer til forelesningen, at de deltar i øvinger m.m. og at de får et godt utbytte ved å være student her?
• Vi har, som andre, et stort frafall. Hva kan vi gjøre for å redusere dette?
• osv.
Nå er jeg redd for at det ikke plass til noen av disse sakene på kommende styremøte, kanskje ikke på noen av de neste heller. Det ser ut som om styret ønsker å konsentrere seg om drift.