På vei ned fra toppen av Haugen, og på tross av litt dårlig vær smånynnende på «Her kommer Molde», finner undertegnede ut at nå er det på tide å ta bladet fra munnen.

Spesielt ettersom årets første seier mot Bodø/Glimt er innkassert. Skuffelsen etter tapet mot Odd er for lengst historie og ettersom prorektorperioden straks er over, kan det vel neppe skade å rope litt høyere enn vanlig …

I spillteorien er begrepet «tomme trusler» sentralt. En tom trussel, kanskje ikke i motsetning til en full trussel, kjennetegnes ved et forsøk på å true til seg fordeler uten å kunne sette makt eller konsekvens  bak trusselen.

Tidlig i SAKS-prosessen framsatte politikerne en rekke trusler om at dersom små – og etter sigende mindre suksessfulle – utdanningsinstitusjoner i Norge ikke fant seg passende fusjonspartnere, ville tvangsfusjoner bli resultatet. Nå, når fasiten er kjent, er denne trusselen om ikke avblåst, så i alle fall utsatt inntil videre.

Enkelte små og ubetydelige, men åpenbart veldig vrange aktører, som Høgskolene i Molde og Volda, har fra starten av vært rimelig trygge på at slike tvangsfusjoner måtte være tomme trusler. Tvangssammenslåing av små regionale institusjoner som faktisk spiller en viktig lokal rolle skaffer neppe flere stemmer til besluttende politikere ved neste anledning. Om sykehussammenslåing skaper folkeopprør, trenger en vel neppe særlig fantasi for å forutsi svært hyppige fakkeltog ved tvangssammenslåing av høgskoler. Politikerne er som kjent ikke særlig begeistret for fakkeltog, for de har en lei tendens til å være synlige.

Enkelte andre aktører som reagerte mer konstruktivt på myndighetens befalinger har øyensynlig lært noe av denne prosessen. Ansvarlig redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen, uttaler f.eks. i kommentaren «NTNU som stridsvogn» (sitat):

«Etter først å ha vist til NTNUs sammenslåing med de tre høgskolene sa Røe Isaksen følgende: «Når institusjonene så klart sier at vi mener det er gode faglige argumenter, store faglige muligheter for oss, så skal vi selvfølgelig si ja til det.»

Noen vil mene at det er å snu saken på hodet. Det var da vitterlig NTNU, ved rektor Gunnar Bovim, som svarte på utfordringen fra Kunnskapsdepartementet om å innrette seg på en prosess hvor antall institusjoner skulle reduseres? Et øyeblikk fikk statsråden det til å høre ut som om det er KD som gir etter, og gir NTNU hva det vil ha.»

Vi kan ikke annet enn å kose oss aldri så lite over denne nyvunnede kunnskapen på teknologiens høyborg. Politiske prosesser og forståelsen av disse er kanskje ikke den kunnskapen en heller burde forvente blant roboter og Schrödinger-likninger. Skjønt, la oss ikke overdrive skadefryden. De ansatte ved NTNU gikk jo samstemt imot fusjonen. Eksterne styrerepresentanter og studenter drev gjennom fusjonsbeslutningen. Kanskje vi skal tiltro NTNU mer forståelse tross alt. Det skulle vel også bare mangle

Mer overraskende er det nok at vår nabo i sør, Høgskolen i Ålesund, så glatt og enkelt omfavnet planen om å bli en del av Norges største universitet. Trodde de virkelig på den tomme trusselen? Mye kan faktisk tyde på det. Samtaler mellom gode naboer har i alle fall ikke avkreftet en slik hypotese.

Det er så mye snakk i dag om at teknologi, matematikk og naturvitenskapelige fag er så viktige og verdifulle. Denne episoden kan kanskje sette en slik retorikk i et mer nyansert perspektiv. Har vi vært vitne til at samfunnsvitere og økonomer i Molde og Volda har utmanøvrert ingeniørene i Ålesund? Leserne får trekke sine egne konklusjoner. Det er neppe tvil om hva vi mener, ei heller departement og statsråd. Som vanlig er vi uenige om konklusjonen.

Vel nede fra toppen av Haugen, og med nyinnkjøpte billetter til søndagens kamp mot naboene i sør, er tankene om fusjon og tvang allerede langt vekk. Nå er det fotball og viktige poeng som teller. Fra toppen av Haugens utsendte har selvsagt ikke unngått å observe at Nils Arne – nyoperert og åpenbart i godt slag og Tor Ole – begge er svært så opptatte med å rose hverandre. Dette vitner neppe om særlige medietaktiske endringer (jfr. mitt innlegg Frem- og baksnakk fra ifjor), men det er i alle fall ingen tvil om hvem de to nevnte herrer anser som hovedkonkurrenter om årets seriemesterskap.

God kamp!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.