Jeg har aldri følt et kall til sykepleierprofesjonen. Jeg valgte utdanningen fordi det faglige innholdet så interessant ut, og fordi det var et yrke som ville sikre meg jobb. Jeg var ikke overbevist om at sykepleieryrket var det rette eller eneste for meg, men jeg klarte meg greit gjennom utdanningen. Til tross for den uskrevne … Fortsett å lese Hva må til for at sykepleiere og vernepleiere skal elske yrket sitt?
Sykepleiermangelen er akutt allerede og er forventet å bli enda verre. Varslene om uholdbare arbeidsforhold kommer på løpende bånd, profesjonsutøverne rømmer fra sin post, og søknadene til sykepleierutdanningene går kraftig ned. Hvem skal ta ansvaret for å rekruttere fremtidens sykepleiere? Helsepersonellkommisjonen levner ingen tvil om at vi står overfor formidable utfordringer i helse- og omsorgstjenestene … Fortsett å lese Om å få unge til å velge sykepleie som sitt arbeidslivs kall
På nyåret kunne vi lese på NRK.no (09.01.23) at forskere ble overrasket da de oppdaget at knølhvalens sang ser ut til å ha kulturelle trekk. «At sangen blir mer kompleks kan bety at de ulike bestandene kommuniserer, utveksler og lærer sanger av hverandre. Det igjen kan tyde kan tyde på en høyere kognitiv kapasitet enn … Fortsett å lese Forsker overrasket – igjen
De siste årene kan det virke som om katastrofene har stått i kø. Pandemien nekter å slippe tak i oss, klimakrisen er et faktum og krigen tar ikke slutt. I nyhetsstrømmen slår den ene dårlige nyheten den andre i hjel. Det er en nedtrykkende opplevelse å være samfunnsengasjert når verden går under. Selv vingler jeg … Fortsett å lese Samfunnsengasjement ved verdens ende
Uansett om du er kjendiskomiker eller kommunepolitiker: Behovet for å beklage noe som har skjedd, kan komme før du rekker å sette kaffen i vrangstrupen en varm vinterdag. Det sies at det er menneskelig å feile, og det beviser vi mennesker jevnt og trutt. Feil finnes i alle former og fasetter av samfunnet. Noen ganger … Fortsett å lese Beklager at du opplevde det sånn!
Klagesaker har avslørt at forskjellige sensorer kan vurdere de samme eksamensbesvarelsene svært ulikt. Enkelte studenter har opplevd karakterhopp fra D til A etter klage. Hvordan er det mulig at samme eksamensbesvarelse kan få vidt forskjellige karakterer? Når det er store forskjeller på hvordan sensorer vurderer enkeltbesvarelser, sår det tvil om hvor riktig og rettferdig karaktersetting … Fortsett å lese Eksamenssensur: Skjønn og sjansespill
Kunnskapsoverføring, deriblant forskningsformidling, er en kjerneoppgave for høgskolene og universitetene. Ja, så viktig er det ansett å være, at det slås fast i første paragraf i universitets- og høyskoleloven, at høgskolene skal sørge for åpenhet, spredning og formidling av forskningsresultater. Det skulle jo bare mangle, kan man si. All den tid og penger forskerne får … Fortsett å lese Hvorfor vil ikke forskere formidle forskning til folket?
Fra søknadsfristen til studiene går ut til studentene endelig møter på studiene, venter vi i spenning på å se hvem og hvor mange studenter som faktisk kommer. Vi spekulerer i hvor studentene kommer fra, og hvilke studieretninger som får studentene de ønsker seg. Det snakkes om inntakskvalitet – eller til og med studentkvalitet. Kvaliteten det … Fortsett å lese Studentene vi drømmer om
«Broken English» er et begrep som beskriver engelsk som snakkes eller skrives med begrenset ordforråd og mange feil. Med den sterke innflytelsen av engelsk språk er vi nå på god vei til å få et svært brokete norsk språk. Språk er alltid i endring, sies det. Jeg aksepterer dette kun motvillig og har derfor merkbare … Fortsett å lese Brokete norsk til besvær
Høgskolen i Molde har god kjønnsbalanse blant ansatte og studenter når en ser høgskolen som en helhet. På avdelingsnivå og studieprogramnivå er det derimot annerledes. Er det slik at pensum skrevet av menn formidles av mannlige forelesere til mannlige studenter, og pensum skrevet av kvinner formidles av kvinnelige forelesere til kvinnelige studenter? Avdeling for økonomi … Fortsett å lese Pensum i ubalanse
