NTNU-professor Harry Arne Solberg fikk seirende ut av Fra toppen av Haugens norgesmesterskap i tabelltipping. Av KJETIL KÅRE HAUGEN samt HARRY ARNE SOLBERG, IRENE SÆTRE LANGE, MORTEN LOKTU, BJØRN GUVÅG, BRYNJULF OWREN, MORTEN KRINGSTAD, LISE LILEBRYGJELD HALSE, LISA HANSSON, ERLEND VIK, GAUTE EINEVOLL, KNUT PEDER HEEN, SØLVE MIKAL KREKVIK NERLAND, OLAV HAUGE, ASMUND OLSTAD, HALLGEIR … Fortsett å lese Årets vinner er fra NTNU
Ta på deg krenkehatten og sett deg på krenkekrakken i krenkehjørnet. Dypest sett omhandler fetisjme det å tilegne verdi eller kraft til et objekt. Fetisj er i nyere tid dessuten blitt tatt i bruk om andre konkrete gjenstander og handlinger som får besettende betydning for enkelte mennesker og dyrkes med ærefrykt og overdreven interesse. (Wikipedia) … Fortsett å lese Vi må snakke om krenkefetisjisme
Aldring er et særdeles interessant fenomen, et fenomen man møter ulike sider av etter hvert som tida og livet går framover. Det er fremdeles interessant å møte den spesielle «anerkjennelsen» som ligger i stadig å bli spurt om man virkelig (ennå) ikke er blitt pensjonist. Av HANS PETTER IVERSEN, førsteamanuensis ved HiMolde Hvorfor denne interessen? … Fortsett å lese Aldring, aktivitet og verdsetting
«Hvis alle bare er enige hele tiden, skjer det ingenting,» sier jeg iblant til studenter for å oppmuntre til diskusjon. Uenighet er ikke farlig. Gode diskusjoner og meningsbrytning er helt nødvendig for kunnskapsutvikling. Derfor er dårlig debattklima en trussel mot meningsmangfoldet som er en forutsetning for fremgang. Kommentarfeltene er fulle av dem. Trollene. Bevæpnet med … Fortsett å lese Kunnskapsutvikling krever bærekraftig debattklima
I en akademisk institusjon er meningsbrytning og argumentasjon så essensielt for utviklingen at ledelsen ikke bare må delta i debatt, men stimulere til det. Hos oss går derimot rektor foran for å kvele både debatt og ansattes innflytelse. Av HALLGEIR GAMMELSÆTER og LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, professorer ved Høgskolen i Molde 10. desember i fjor gikk … Fortsett å lese Kan vi få oppleve reell innflytelse?
Våren 1988 avla jeg grunnfagseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Slik systemet var den gangen, kunne vi velge mellom en hjemmeeksamen med ti dagers varighet, eller to dager med skoleeksamen. Uavhengig av hva man valgte, ble prosedyren avsluttet med en halvtimes muntlig eksamen. Det var den eneste form for prøving jeg ble gjenstand for … Fortsett å lese En eller to sensorer?
Kommunikasjon. Vi kommuniserer MYE hver eneste dag. Selve ordet «kommunikasjon» kommer fra latin: communicare og betyr «gjøre felles». Vi deler tanker, meddeler, tilkjennegir følelser og meninger med hverandre. Å kommunisere med hverandre binder oss sammen, og dette gjøres med mimikk, kropp og tale. For vi kan ikke utelate kroppsspråket vårt når vi snakker om kommunikasjon. … Fortsett å lese Snakke litt med meg?
Med mye digital undervisning og overhengende fare for mange svarte skjermer, må vi ha tillit til at studentene er engasjerte i undervisningen selv om vi ikke alltid ser dem. Samtidig må vi innse at det som fungerer i klasserommene, ikke nødvendigvis fungerer like godt digitalt. Når studenter velger å ha svart skjerm i stedet for … Fortsett å lese Veien ut av digital depresjon
Det skjedde i de dager da folk bekymret seg over konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken, da folk i Tromsø knapt hadde landet etter euforien over å ha slått Lillestrøm 4-1 i cupfinalen på Ullevaal, og da Gorbatsjov hadde vært Sovjetunionens øverste leder i knapt to år. Selv befant jeg meg denne høsten, det er altså 1986 vi … Fortsett å lese Adventsstemning på norsk
I et ferskt Panorama-innlegg tar Svein Bråthen et kraftig oppgjør med den nåværende ledelsen ved Høgskolen i Molde. Han forteller om styring i stampe, med utgangspunkt i erfaringer fra Avdeling for logistikk. Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE og HALLGEIR GAMMELSÆTER, professorer ved Høgskolen i Molde Det er lett å kjenne seg igjen i det Bråthen beskriver … Fortsett å lese Ledelse på avveie
