Det norske fagspråkets status i akademia er igjen på dagsorden. Store deler av forskningen er internasjonal nærmest per definisjon. Intuitivt finnes det dermed opplagte grunner til å mene at engelskspråklige publikasjoner må tilkjennes høyere status enn artikler og bøker på forfatterens morsmål. Om vi sammenligner med situasjonen for noen år siden, virker det imidlertid som … Fortsett å lese Snakk norsk?
Kollektive massemønstringer innrettet mot å markere et bestemt syn på politiske stridsspørsmål er uomgjengelige elementer i et åpent, demokratisk samfunn. Grensene mellom legitime og illegitime aksjonsformer kan være omdiskutert, men det trengs kanaler hvor krav og synspunkter kan uttrykkes, ut over det å stemme ved et valg i ny og ne. I sommer har mange … Fortsett å lese Massen som potensial og problem
Når regjeringen vil «forenkle» kriteriene for hvorvidt høgskoler kan bli universiteter, et forslag som nå er ute på høring, er det ifølge statsråden et ledd i arbeidet med å avbyråkratisere sektoren: Kompliserte regler for universitetsakkreditering gir unødvendige administrative kostnader og kan dessuten skape perverse incentiver: Det kan bli etablert dårlig begrunnede doktorgradsutdanninger bare for å … Fortsett å lese Kartet og terrenget
Å ha forbilder er kanskje oftest noe som hører barndom og ungdom til. Man vil normalt vokse fra beundringen for popstjerner, filmskuespillere, næringslivsledere og idrettsutøvere, etter hvert som man innser at store stjerner ikke nødvendigvis er storartede mennesker. Om man velger seg forbilder som representerer idealer man setter høyt, slik mange for eksempel beundret Mahatma … Fortsett å lese Et forbilde for vår tid
Mentalt trøtt etter en lang dag over bøkene eller foran et manus, hender et at jeg dumper ned foran TV og bestemmer meg for å slappe av med noe tanketom underholdning. Jeg er helt akterutseilt når det gjelder kjennskap til vår tids serier, så jeg vet ikke helt hva jeg skal se etter. Av og … Fortsett å lese Behovet for en kulturelite
I midten av 1980-årene, da striden om skøyteteknikken i langrenn var på det heftigste, ble det før et verdenscuprenn bestemt at det skulle være forbudt å skøyte i en bestemt del av traseen. Formålet var å hindre at løperne kunne gå uten festesmurning, omtrent slik det i dag opereres med «stakefrie soner» i klassisk langrenn. … Fortsett å lese Ny lov, nye tilpasninger
Et sentralt trekk ved moderne samfunn er behovet for kontroll og oversikt: Måling, telling, beregning og mest mulig transparente prosedyrer og regler er uomgjengelige måter å regulere organisasjoner på. For eksempel ønsker vi ofte å fastsette prosedyrer for å operasjonalisere begreper og fenomener. Det betyr at vi bestemmer oss for om noe faller inn under … Fortsett å lese Å leve med gråsoner
Demokratiet ut til å ha lavere oppslutning enn noen gang i etterkrigstiden, i hvert fall i vår del av verden. I Klassekampen refererer temaredaktørene for det siste nummeret av tidsskriftet Agora til tall fra Open Society Foundations, som tyder på at en betydelig andel av velgerne ser positivt på at politiske ledere kan ignorere nasjonalforsamlinger, … Fortsett å lese Demokratiets utfordring
NTNUs rektor valgte nylig å gå av, som følge av et noe uheldig samrøre med NHO. Det var antakelig en klok beslutning. Hadde hun klamret seg til rektorstolen, er det stor risiko for at uroen ville tiltatt. Når hun trakk seg, la den seg nokså fort, selv om saken har aktualisert spørsmål som vil bli … Fortsett å lese Universitet og næringsliv: Harmoni eller konflikt?
Moter og trender er et interessant fenomen. I ethvert samfunn vil visse aktører eller grupper av aktører være toneangivende med hensyn til å forme andres smak, verdier og adferdsmønstre. De har autoritet til å påvirke hvordan omgivelsene ter seg, hva de liker, hvordan de kler seg eller hva de ønsker at frisøren skal gjøre med … Fortsett å lese Motebølgenes tyranni
