En av forutsetningene for et reelt fungerende demokrati er at folk gjennomgående er relativt opplyste. Det innebærer for eksempel at de er i besittelse av evnen til å tolke informasjon og å vurdere den kritisk. For eksempel forventer vi at de fleste er i stand til å forstå ironi og sarkasme, at spissformuleringer er nettopp … Fortsett å lese Signaleffekten
Nylig meldte Khrono at OsloMet fra nå av skal begrense antall flyreiser til det strengt nødvendige. Det handler naturligvis om miljø og bærekraft, skjønt økonomi utvilsomt også spiller en rolle. De fleste vil forstå at visse typer reiser, også i den post-pandemiske tid som forhåpentligvis kommer snart, vil fremstå som mindre nødvendige enn vi hittil … Fortsett å lese Administrasjonen tar kontrollen
I forbindelse med det evinnelige maset om «arbeidslivsrelevans» i høyere utdanning, skrev jeg for en tid tilbake en kritikk i denne spalten, hvor jeg pekte på at vi av og til når våre mål lettere hvis vi ikke sikter oss direkte inn på dem. Det vil være en overdrivelse å påstå at min kommentar kastet … Fortsett å lese Forsvarstale for det unyttige
Første gang jeg så en fotballkamp var 2. september 1973, på Lerkendal, under et besøk i Trondheim. Men jeg var egentlig ikke så opptatt av fotball på den tiden. Jeg ble vel dratt med av familiære årsaker, vil jeg anta. Det endret seg et par måneder senere, for 10. november samme år så jeg for … Fortsett å lese Farvel til en venn
For en tid tilbake publiserte Knut Vindenes, som er avtroppet prosjektleder hos HVL for aktivitetsbaserte arbeidsplasser i et nybygg ved høgskolen, et innlegg i Khrono der han oppsummerte sine erfaringer. Innlegget var så interessant at jeg må ta utgangspunkt i et tema jeg har vært innom tidligere. Slik jeg tolker det, representerer Vindenes et kunnskapsregime … Fortsett å lese Det nye kunnskapsregimet
Denne tekstens tittel er et tyveri. Den er stjålet fra en rapport min sosiolog-kollega Arild Danielsen skrev for Kulturrådet for bortimot femten år siden (den er også utgitt som bok), og som handlet om hva som kjennetegner kunst- og kulturpublikummet. En av tingene Danielsen pekte på, var hvordan store deler av publikummet har et mer … Fortsett å lese Behaget i kulturen
Sportens fundamentale motiv er gleden over å måle krefter med andre; venner, søstre, brødre, naboer, kolleger eller for den del fremmede. Forløperen til dagens sport er barna som løper om kapp til lekeplassen i skogen, den vennskapelige lekeslåssingen i skolegården, og å more seg over å undersøke hvem som klarer å løfte den tyngste steinen … Fortsett å lese Fra sport til show
Hvorfor er det så vanskelig å få gehør for kritiske innspill om problematiske utviklingstrekk i UH-sektoren og i offentlig sektor generelt? Jeg har de siste årene skrevet ganske mange innlegg og kommentarer om forskning og høyere utdanning. Jeg har kommentert et relativt bredt spekter av temaer, men det er ett overordnet tema som ofte går … Fortsett å lese Avmaktens sosiologi
I sommer stadfestet en innstilling i Stortinget at arbeidslivsrelevans på en eller annen måte skal inngå i den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning. Forslaget ble møtt med vantro i store deler av sektoren. Selv forsøkte jeg også etter beste evne å påpeke det meningsløse i vedtaket, som var utarbeidet i fellesskap av Ap, Sp og … Fortsett å lese Problemet med arbeidslivsrelevans
Toppidrett handler om selvdisiplin, pågangsmot og viljestyrke, men for noen av de beste handler det også om berømmelse, røde løpere og glamour. Gjennom årevis med hardt arbeid, gjør de som lykkes seg fortjent til publikums begeistring. Størst og mest allestedsnærværende er begeistringen naturligvis i de mest populære idrettene, men den kan også oppstå i de … Fortsett å lese Verdige forbilder?
