Det er godt mulig at Leif Welhaven har rett i at mange utenfor Romsdal misliker Molde. Det bør klubben i så fall være glad for. Rivalisering er en viktig drivkraft for fotballinteressen. Fascinasjonen for fotball ligger ikke bare i at man har en bestemt klubb som man støtter i tykt og ikke minst tynt, men … Fortsett å lese Gleden ved å være upopulær
Nå er vi, eller det, i gang. Rektoren ved Nord universitet har presentert en rapport hvor det foreslås å konsentrere aktiviteten til campusene i Bodø og Levanger. En del andre campuser vil ifølge forslaget bli offer for store omstillingsprosesser, ved at aktiviteten konsentreres rundt noen spissede fagmiljøer. De resterende blir enten nedlagt eller basert på … Fortsett å lese En forutsigbar strid
Til vårt masterstudium i idrettsvitenskap har jeg utviklet et emne om utviklingstrekk i den moderne idretten.
Nylig ble resultatene fra Studiebarometeret 2018 presentert. Selve rapporten finnes her. Hvor mye interessant slike undersøkelser sier om kvaliteten på studieprogrammer, undervisning og veiledning kan diskuteres. Jeg kommer tilbake til dette, men det er ikke mitt hovedanliggende her.
Blant de ting som oftest forsurer arbeidsmiljøet i akademiske institusjoner er tilsettingssaker. Det skaper ikke bare spenninger mellom søkerne, men også mellom kolleger som har hver sine kandidater, ofte knyttet til bestemte forsknings- eller undervisningsfelt som de håper å styrke. Resultatet av tilsettingssaker tolkes slik som et signal om statusen til ens eget miljø, om … Fortsett å lese Om akademiske tilsettingsprosesser
De neste månedene vil mange sportsjournalister nærmest jobbe på fulltid med å saumfare engelske aviser for å finne ut hva de skriver om Ole Gunnar Solskjær, for så å oversette dette til norsk (erfaringsmessig ofte på en nokså ubehjelpelig måte). Nordmenn har som kjent mindreverdighetskomplekser, og er derfor svært opptatt av andres blikk på oss. … Fortsett å lese En surmaget beretning om Solskjær-euforien som hjemsøker vårt land
I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at undervisning på masternivå generelt bør foregå på engelsk. Jeg forstår i og for seg at de som deltar i en arbeidsgruppe som skal meisle ut en strategi for internasjonalisering foreslår et slikt tiltak. Det handler om å signalisere ambisjoner, og er noe å slå seg på brystet med … Fortsett å lese Engelsk og norsk
Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
Det er liten tvil om at forskning og vitenskap står overfor betydelige legitimitetsutfordringer. Det finnes for eksempel et voksende marked for ren svindel, slik journalister nylig avslørte. En viktigere prinsipiell utfordring er likevel at enhver organisasjon eller virksomhet kan finne støtte for sine synspunkter og interesser ved å vise til forskning eller utredning av varierende … Fortsett å lese Å utrede utrederne
Blant mange offentlig ansatte hersker det en oppfatning om at institusjonene de arbeider i, på en del områder beveger seg i feil retning. Misnøyen skyldes ofte en blanding av tre beslektede forhold: for det første lederrollers triumf over profesjonskompetanse, for det andre rapporterings- og kontrollbyråkrati og for det tredje bruk av eksterne konsulenter og rådgivere … Fortsett å lese Tjenesteveien og andre veier
