En av de store fordelene med å jobbe i akademia er at en i stor grad bestemmer over egen arbeidsplass. En har stor frihet til selv å legge opp undervisningen, og til selv å velge forskningsoppgaver.

Av KAI A. OLSEN, professor ved HiMolde

Tidligere hadde vi også innflytelse på hvordan arbeidet ble organisert. Det har vi åpenbart i mindre grad i dag. Derfor har jeg, for første gang på 45 år oppdaget at jeg blir bedt om å grave grøfter, for så å fylle de igjen. Altså å utføre helt unødvendige oppgaver. Nå er ikke metaforen helt god. Den illustrerer at arbeidet et bortkastet, ikke at det har negativ effekt på omgivelsene.

Jeg gir to kurs på høsten – et kurs i programmering og et om informasjonsteknologi, et hardt og et mykt kurs. Til hvert kurs lages en eksamen. Dette tar tid. Jeg ønsker at oppgavene skal være realistiske, lik de oppgavene studentene vil få når en kommer ut i jobb. I tillegg skal oppgavene selvfølgelig reflektere pensum, og settet bør ha en progresjon fra det som er lett til det som er mer vanskelig. Til slutt skal en lese korrektur og lage løsningsforslag. Alt i alt bruker jeg nærmere 50 timer på å lage eksamensoppgaver i disse to kursene.

Det å lage eksamensoppgaver for programmeringskurset er, som med andre harde fag, spesielt krevende. Selv bagatellmessige feil i oppgaveteksten kan ha store konsekvenser. Som student fikk jeg en oppgave der et punktum var satt feil, det førte til at oppgaven ikke kunne løses. For å kontroll velger jeg også å programmere alle oppgavene, legge inn testdata og se at alt fungerer. Det tar tid.

Etter eksamen har vi fire grupper:

1. De som stod til eksamen.
2. De som strøk.
3. De som hadde gyldig fravær.
4. De uten gyldig fravær

Dersom det er studenter i gruppe 2 og 3 må det lages nye eksamenssett for neste semester. Slik har det alltid vært. Men nå har noen bestemt at det skal lages to nye sett, ett for gruppe 2 og 3, en konteeksamen, og et annet for gruppe 4, ny regulær eksamen. Gruppe 4 får da ikke lov til å gå opp til konteeksamen!  For fag der studentene er tilstede i Molde er nok gruppe 4 liten, men for online kurs der studentene må reise til Molde for å ta eksamen vil det nok være studenter som ikke kan møte opp, for eksempel på grunn av kollisjon med jobb..

Istedenfor å ha kun to eksamener hver år kan vi nå risikere å ha fire! For mine kurs som hadde ordinær eksamen i desember vil det nå bli konteeksamen i februar, og to nye eksamener i mai. Stryker noen i mai er jeg redd det må arrangeres enda en konteeksamen til høsten. Det betyr at 4-5 uker av min arbeidstid vil gå med til å lage eksamensoppgaver.

Dette er jo galskap. Det eneste fornuftige er at alle grupper, 1 til 4, kan gå opp til eksamen i februar.  Da klarer vi oss med to eksamener per år og jeg kan bruke de to ukene jeg sparer til undervisning og forskning. Samtidig vil tilbudet bli bedre for studentene. De i gruppe 4 kan nå ta eksamen i februar istedenfor å vente til langt utpå våren.

Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror at det er to grunner. For det første tas mange beslutninger over hodet på dem det gjelder. Dernest virker det som at en tror at det er kostnadsfritt å legge ekstra oppgaver til de vitenskapelige ansatte. Uansett, det er fryktelig irriterende å måtte utføre krevende oppgaver som kun har negativ effekt for alle parter.