Det er vanskelig å huske lykke, mens det f. eks. er lett å huske angst.

Det sa filosof Anne Granberg fra Universitetet i Bergen da hun diskuterte den unnvikende lykken i foredraget The elusiveness of joy på Høgskolen i Molde i morges, og siterte sentrale filosofer og forskning på temaet.

De 100 forskerne som deltar på den internasjonale forskningskonferansen IHSRC i Molde denne uka fikk høre at det å føle glede blant annet handler om flyt, total involvering og tap av selvbevissthet, og at det er et umiddelbart og kroppslig uttrykk.

En amerikansk filosof og professor hadde et klasserom fylt til randen med tilhørere da denne holdt presentasjonen Suddenly Jewish: A phenomenological reflection on coming to know a new identity, suffering, death, and joy, all at once.

(RED. ANM.: Artikkelen er redigert og oppdatert 30. juli 2019 for å anonymisere den amerikanske professoren som holdt foredraget Suddenly Jewish, etter anmodning fra professoren som henviser til personlige forhold. I den opprinnelige versjonen av artikkelen var professoren identifisert med navn og bilde.)

Kort fortalt: For ett år siden tok professoren en DNA-test som viste at vedkommende er 51,6 prosent askenasisk jøde. Deretter fikk professoren vite at dennes farmor ble gasset ihjel i konsetrasjonsleiren Auschwitz, og at farfaren hennes døde etter sju måneder med slavearbeid i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Professorens far, som da var 13 år, og hans tre eldre søsken, kom levende fra tiden som fanger i Buchenwald.

LES MER: Om Ivan Iljitsj’ død, Antichrist, planter, dødsønsker og pasientbiografier

Professorens far hadde i alle år holdt det skjult for sin kone og barn at han var jøde fra Romania og overlevde Holocaust.

– Det ble et emosjonelt foredrag, det her. Jeg trodde det skulle bli lettere, sa professorene, som flere ganger var tydelig beveget under presentasjonen.

Flere forskere i salen takket professoren for den personlige beretningen, og ga uttrykk for at dette kan det blir god fenomenologisk forskning av.

Den uavhengige forskeren Dr. William A. Adams fra Tucson i Arizona i USA vekket nok en hel del interesse med tittel på sin presentasjon i dag: The Structure of Nothingness.

Han fortalte at han i forbindelse med meditasjon opplevde en kort periode uten selvbevissthet og noen form for opplevelse. Denne tomheten, eller ingenting, har han kalt «et sort hull av ikke-opplevelse».

Ved hjelp av fenomenologisk metode mener han likevel at han har funnet en struktur i tomheten.

I diskusjonen som fulgte etter presentasjonen innvendte en av forskerne at det mildt sagt er utfordrende å forske på en ikke-opplevelse.

Marcianna Nosek, førsteamanuensis ved University of San Francisco i California i USA, holdt en presentasjon om sine fenomenlogiske undersøkelser av 12 amerikanske veteraner som har brukt mindfulness-teknikker til å håndtere PTSD knyttet til strid og seksuelle overgrep.

Hun kunne fortelle at veteranene blant annet hadde gode opplevelser av å akseptere sin sårbarhet etter å ha fulgt et program i regi av organisasjonen Veteran’s PATH, en organisasjon som ble stiftet av to kvinner med bakgrunn fra zenbuddhistisk praksis.

Jeanette Varpen Unhjem, førsteamnuensis ved Høgskolen i Molde, presenterte sin forskning på sykepleiere i psykiatrien og deres relasjon til pasientene. Hun fortalte at sykepleierne som hovedregel ikke innleder noen privat relasjon til sine pasienter, men at det fins de som gjør unntak fra denne regelen og har pasientkontakt på fritiden, og det med vekslende hell.

Unhjem fortalte blant annet om en sykepleier som etterhvert ble fanget i en marerittlignende situasjon knyttet til frykt for at en pasient skulle begå selvmord.