Hallgeir Gammelsæter og Lise Lillebrygfjeld Halse (innfelt) er professorer ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild Waagbø

Ledelse på avveie

I et ferskt Panorama-innlegg tar Svein Bråthen et kraftig oppgjør med den nåværende ledelsen ved Høgskolen i Molde. Han forteller om styring i stampe, med utgangspunkt i erfaringer fra Avdeling for logistikk.

Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE og HALLGEIR GAMMELSÆTER, professorer ved Høgskolen i Molde

Det er lett å kjenne seg igjen i det Bråthen beskriver i sitt innlegg, også sett fra Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap (ØS), og vi deler bekymringen om at fagmiljøene som kollektiv er satt på sidelinjen i utviklingen av institusjonen.

SVEIN BRÅTHEN: Styring i stampe

Vi er enig med Bråthen i at utvikling gjennom sterk forankring i kollegiale organer gjennom tidene har vært en suksessoppskrift ved Høgskolen i Molde. Vi har observert det samme som Bråthen, nemlig at mange viktige beslutninger tas uten at fagmiljøene involveres. Det som skulle være transparente prosesser har i stor grad blitt skjulte prosesser, noe som fører til kvalitativt dårligere beslutninger og i neste omgang dårligere kvalitet både i studieprogram, forskning og formidling.

Det er underlig at dette kan skje ved en akademisk institusjon. Akademia skal være kjennetegnet ved meningsbrytning og at kunnskap utfordres. Vi som jobber der må ikke bare tåle det, men dyrke miljø og fora der argumenter utfordrer hverandre.

Vi opplever nå en virkelighet hvor dette i liten grad skjer. Lederne våre burde gå i spissen for dette, men i stedet gjemmer de seg og gjør seg flid med å ta snarveier. I stedet for å frigjøre kreative prosesser, har denne måten å lede på skapt frykt, avmakt eller likegyldighet hos mange. I stedet for å møte argumentene i åpenhet, har dagens ledelse utviklet en egen evne til å gjemme seg, omgi seg med ja-mennesker og late som om alt er vel.

Derfor er også høgskolestyret, som det høyeste organet ved institusjonen, sannsynligvis det dårligst informerte. Informasjon har som kjent en evne til å gå tapt på vei oppover, og når den daglige ledelsen stenger for virkelig meningsutveksling og argumentasjon, skjer det ingen utvikling.

Da er det liten trøst om vi får noen flere studenter og litt mer penger i kassen.