En viktighets-ytelsesanalyse av data fra Studiebarometer 2023 viser at de tre viktigste faktorene for studenttilfredshet er organisering av studieprogrammet, etterfulgt av kvalitet på undervisning og faglig og sosialt læringsmiljø.

Av DEODAT MWESIUMO, professor

De siste årene har landskapet for høyere utdanning gjennomgått betydelige forandringer på grunn av faktorer som teknologiske fremskritt, endringer i studentdemografier, og utviklende samfunnsbehov. Det har ført til en økende interesse for å forstå hva studenter setter mest pris på i sin utdanningsreise. En slik innsikt er viktig fordi den kan anvendes til å heve kvaliteten på undervisning og læring.

I Norge er Studiebarometeret et nøkkelverktøy for å oppnå denne forståelsen. Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som distribueres til over 70 000 studenter hver høst. Den retter spørsmål om studentenes oppfatninger av kvaliteten på studieprogrammene ved norske høyskoler og universiteter. Hovedmålet med undersøkelsen er å samle innsikt som kan styrke kvalitetsutviklingen i høyere utdanning og tilby verdifull informasjon om studiekvalitet.

Rapporter om data fra studiebarometeret etterlater ofte spørsmålet om hvilke faktorer som i størst grad påvirker studentenes tilfredshet med deres studieprogrammer ubesvart. Å avdekke disse faktorene er kritisk for å prioritere tiltak innen utdanningskvalitetsutvikling. For å adressere dette, utnyttet jeg data fra Studiebarometeret 2023, og anvendte «Importance-Performance Map Analysis». Denne metodikken er særlig nyttig for å evaluere hvordan forskjellige faktorer påvirker en sentral målvariabel — i dette tilfellet den generelle tilfredsheten med studieprogrammet.

Analysen fokuserte på å identifisere forbedringsområder ved å evaluere åtte nøkkelfaktorer innen undervisning og læring: relevansen av studiene for arbeidslivet, studentengasjement, læringsutbytte, vurderingsmetoder, organisering av studieprogrammet, det faglige og sosiale læringsmiljøet, tilbakemelding og veiledning, samt undervisningskvalitet. Disse faktorenes relevans ble bekreftet gjennom en innledende analyse, som viste deres avgjørende betydning for studenttilfredshet. Ved å analysere betydningen av disse faktorene i forhold til den totale tilfredsheten, oppnådde jeg innsikter som kan bidra til målrettet forbedring av utdanningskvaliteten.

Figur 1 illustrerer de identifiserte faktorenes innvirkning på studenttilfredsheten:

Analysen avdekker noen interessante resultater. Som demonstrert i Figur 1, skiller «organisering av studieprogrammet» seg ut som det mest kritiske elementet. Dette indikerer at studenter i Norge verdsetter tilgjengeligheten og kvaliteten på informasjon om studieprogrammet, den administrative tilretteleggingen (inkludert timeplaner og studieplaner), samt den faglige sammenhengen mellom emnene, høyt. Denne innsikten understreker viktigheten av en godt strukturert og gjennomtenkt studieplan som fremmer en sømløs læringserfaring.

Deretter viser analysen at undervisningens kvalitet,  lærernes kompetanse og effektiviteten av undervisningsmetodene, rangerer som den nest viktigste faktoren. Dette antyder at høykvalitets undervisning som er engasjerende, informativ, og tilpasset studentenes behov, spiller en signifikant rolle. Med andre ord, investering i undervisningspersonell og innovative undervisningsmetoder kan gjøre en betydelig forskjell i studenttilfredsheten.

Den tredje mest kritiske faktoren, er det faglige og sosiale læringsmiljøet, noe som understreker at verdien av et støttende og inkluderende miljø ikke kan overvurderes. Dette er forståelig, ettersom det faglige og sosiale aspektene er essensielle for å fremme en følelse av tilhørighet og fellesskap blant studenter. I

Ellers, etter fallende viktighet, følger parametrene vurderingsformer, tilknytning til arbeidslivet, læringsutbytte, studentengasjement, og tilbakemelding og veiledning. Denne rekkefølgen reflekterer studentenes perspektiver på hva som mest bidrar til deres tilfredshet med studieopplevelsen. Analysen indikerer at det fortsatt er betydelig rom for forbedring – Room for Improvement (RI) – i studentenes tilfredshet over alle vurderte variabler.

Overraskende nok viste analysen at «tilbakemelding og veiledning» var rangert som den minst viktige faktoren, en observasjon som avvek betydelig fra min opprinnelige hypotese om at den ville ligge nær undervisning og vurdering i viktighet. Denne oppdagelsen har ledet meg til å spørre om studentene ved norske universiteter og høyskoler kanskje har lavere forventninger til tilbakemelding og veiledning sammenlignet med andre aspekter av deres utdanning, eller om de kanskje ikke direkte ser virkningen av god tilbakemelding og veiledning på deres læring og akademiske suksess. Det er også mulig at en preferanse for mer uavhengige studiemetoder spiller en rolle i deres vurdering.

Resultatene fra denne analysen illustrerer at studenttilfredshet er en flerdimensjonal konstruksjon, noe som bekrefter at studenter ved norske universiteter og høyskoler verdsetter en rekke forskjellige aspekter som påvirker både deres daglige opplevelser og fremtidige muligheter. Spesielt viser prioriteringen av studieprogramorganisering studentenes ønske om en koherent og velstrukturert utdanningsreise. Denne prioriteten, sammen med vektleggingen på undervisningskvalitet og det sosiale miljøet, fremhever den viktige rollen som lærere, administrativt personell, og medstudenter spiller i å skape en oppmuntrende og støttende læringsatmosfære.

Som illustrert i Figur 2, viser ytterligere analyse at den faglige sammenhengen mellom emner i et studieprogram er den mest avgjørende faktoren for tilfredshet med organiseringen av programmet. Dette underbygges av viktigheten av kvalitetsinformasjon om studieprogrammet, som bekrefter behovet for klare og tilgjengelige ressurser for studentene.

Til slutt viser analysen at mens organiseringen av studieprogrammet og kvaliteten på undervisningen er konstant viktige på tvers av alle studieprogrammer, varierer betydningen av andre faktorer avhengig av studieprogrammet. Spesielt observeres det en markant økning i vektleggingen av studiets tilknytning til arbeidslivet blant studenter innen helse- og idrettsfag. Dette fremhever behovet for utdanningsinstitusjoner å integrere mer yrkesrettet innhold og muligheter i disse spesifikke programmene.

Selv om studenttilfredshetsundersøkelser ofte møter kritikk, spesielt når det gjelder deres gyldighet, har min personlige erfaring vist meg deres verdi. Til tross for kritikken, finner jeg fortsatt stor verdi i de tilbakemeldingene studentene gir oss. For eksempel ledet en spesifikk tilbakemelding til at jeg omstrukturerte måten jeg presenterte kursmateriale på, noe som resulterte i mer engasjerte og interaktive klasseromssesjoner.

Denne åpenheten til studenttilbakemelding har ikke bare hjulpet meg å forbedre min undervisningsmetodikk, men også bidratt til en dypere forståelse av studentenes behov og forventninger. Jeg erkjenner og respekterer kritikken mot studenttilfredshetsundersøkelser, men jeg betrakter dem som et essensielt verktøy for kontinuerlig forbedring i vår pedagogiske praksis.

Notater:

1. Analysen er basert på programnivådata fra Studiebarometeret 2023 [2]
2. «Importance-Performance Map Analysis» ble utført ved bruk av SmartPLS 4 [3]

Referanser:

[1] Om Studiebarometeret: https://studiebarometeret.no/no/artikkel/2

[2] Last ned datasett:  https://studiebarometeret.no/no/artikkel/5

[3] Ringle, C. M., Wende, S., and Becker, J.-M. 2022. «SmartPLS 4.» Oststeinbek: SmartPLS GmbH http://www.smartpls.com