Struktursaken og skepsis til HiMolde-sonderinger mot Høgskulen på Vestlandet (HVL) dominerte onsdagens allmøte på Molde campus. Fornøyde høgskolestudenter kom i bakgrunnen.

Opprinnelig var det Studiebarometeret, og årets gode resultater for HiMoldes del, som var tema for allmøtet onsdag. Men etter at Hallgeir Gammelsæter, Berit Irene Helgheim og Lise Lillebrygfjeld Halse tidligere i februar kritiserte prosessen og kommunikasjonen knyttet til struktursonderinger mot HVL, sto nå også den saken på dagsorden.

Og det var den som engasjerte de HiMolde-ansatte på møtet.

For å starte med begynnelsen: Førsteamanuensis Ottar Ohren presenterte detaljer fra Studiebarometeret, og konstaterte at HiMolde på årets barometer scorer likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste parametrene.

– Og det er vel slik det bør være, om vi har troen på å være en liten høgskole som er tett på studentene, sa Ottar Ohren.

Da rektor Steinar Kristoffersen tok ordet om HVL-saken, sa han at det ikke er noe politisk press mot HiMolde angående struktursaken i UH-sektoren, men at det er et tema når representanter for institusjonene i sektoren møtes – og uformell dialog om struktur.

– Det er en rektors plikt å undersøke muligheter for å ivareta institusjonens interesser, sa Kristoffersen.

Han sa at det fra 2014 til i dag i økende grad har vært et signal fra høgskolestyret om at alenegang for HiMolde ikke er å foretrekke, og var innom avslaget fra NTNU på å formalisere et samarbeid med HiMolde. Videre nevnte han at HiMolde-ledelsen har hatt tre møter med HVL med en total varighet på fire timer.

Kristoffersen sa at selv om det «går godt nå», så ser han utfordringer knyttet til at en liten høgskole skal oppfylle sammfunnsoppdraget i framtida, om HiMolde vil ha ressurser til det i et UH-landskap der snart de fleste institusjonene er eller blir universiteter. Han pekte også på at høgskolen kan få en dyr husleie å betale for tilstedeværelsen på Campus Kristiansund.

Professor Kjetil Kåre Haugen – som sitter i høgskolestyret – protesterte etter Kristoffersens innledning på at høgskolene er en utdøende institusjonstype, og at HiMolde blir stående alene. Han pekte på NHH og Ballethøyskolen (altså Kunsthøgskolen i Oslo) som levende eksempler, og vitenskapelige høgskoler som HiMolde.

Professor Hallgeir Gammelsæter var også tidlig ute med å ta ordet angående det Khrono har beskrevet som HiMoldes flørt med HVL.

– Du snakker om styrets vurdering, og om din vurdering, men hva med de ansattes synspunkter? spurte Gammelsæter.

Kristoffersen sa han var enig med Gammelsæter i denne kritikken, og konstaterte at HVL-saken har blitt «en markør på min lederstil».

– Det har vært lite informasjon om dette å gå ut med for dekanene. Vi kan starte den prosessen som du etterlyser. Det er ikke tatt noen avgjørelser i saken – vi initierer en prosess, sa Kristoffersen.

Gammelsæter etterlyste arenaer for at HiMolde-ansatte skal få medvirke i pågående strategiarbeid.

– Enig! Når det etterlyses flere allmøter, så har det vært for få, sa Kristoffersen.

Førsteamanuensis Berit Irene Helgheim kritiserte Kristoffersen for å ta strategispørsmål til styret først, for deretter å la de ansatte få være med å diskutere.

Høgskoledirektør Gerd Marit Langøy sa HiMolde bør ha flere allmøter.

– Men det var noen som ga uttrykk for at de var lei av allmøtene, også, så vi har kanskje gått i grøfta fra det ene til det andre, sa Langøy.

Hun sa at den videre prosessen handler om å skaffe til veie et kortfattet kunnskapsgrunnlag – fakta om HiMolde og HVL, som skal deles med høgskolens ansatte og tillitsvalgte.

Kristoffersen pekte videre på at HiMolde har finansiering for 120 studieplasser i Kristiansund.

– Det er 15 prosent av omsetningen vår, sa Kristoffersen, og la til at HVL har finansiering for 30 studieplasser i nordmørsbyen.

Førsteamanuensis Dag Erik Berg, som deltok på HiMolde-allmøte for første, sa at han syns friheten faglige ansatte har ved  HiMolde er attraktiv. Han la til at han fra sin tid i Bergen har sett HVL som en konstruksjon med mange campuser. Han sa at temasamarbeid kan være en vei å gå.

Ragnhild Brakstad, som er internasjonal koordinator, roste Gammelsæter, Helgheim og Halse for å ha reist en viktig debatt. Hun sa at hun i flere år som tillitsvalgt har jobbet med at de høgskoleansatte har mangelnde medbestemmelse i prosesser.

– Vi er toppstyrt. Det er mer og mer direktør og rektor som bestemmer, og saker kjøres i styret uten forankring blant de ansatte, sa Brakstad.

Kristoffersen sa etter Brakstads innlegg at han «er ikke redd for debatt og kritikk». Han ba videre om å få eksempler på strategiske saker som har blitt kjørt uten at HiMolde-ansatte har blitt involvert.

Gammelsæter pekte da på økonomisaker, satsingen i Kristiansund og utviklingen på høgskolens doktogrgradsprogrammer, og sa at det burde holdes allmøter om slike temaer to-tre ganger i semesteret. Han roste videre Kristoffersen for å ta selvkritikk.

Stipendiat Liv Bachmann sa at hun har gått på allmøter, men at hennes erfaring er det ikke er klima på disse møtene «for å snakke fritt». Førsteamanuensis Christina Berg Johansen sa at «Det er en litt forsiktig debattkultur her i Norge», mens Berit Irene Helgheim sa seg enig i at det ikke har vært «det beste debattklimaet» på allmøtene.

Helgheim mener det er en svakhet at HiMolde har gått rett på én institusjon i struktursaken – uten noen «dypere refleksjon».

Professor Svein Bråthen, dekan på Avdeling for logistikk, nevnte en rekke institiusjoner i Norge og verden som HiMolde samarbeider med, og sa at det er disse HiMolde må se på.

– Jeg sliter med å se at vi kan få noe faglig ut av HVL, sa Bråthen, som videre spurte om drivkraften bak HVL-sonderingene er å forele kostnader.

– Gode poenger. Ja, vi må gå inn i prosessen med de riktige spørsmålene, svarte Kristoffersen.

Høgskoledirektør Langøy repliserte på Bråthens innlegg at HiMolde møter de samme kravene fra myndighetene som de store institusjonene, at det er en strøm av oppgaver HiMolde må ta tak i, og at tempoet er høyt.

Bråthen svarte at han er usikker på om HiMolde er mindre rustet til å svare på myndighetens krav.

– De har lengre transaksjonstid ved de store institusjonene, sa Bråthen, som avslutningsvis karakteriserte de mange oppgavene instutusjonene pålegges som «et sektorproblem».