På tross av Færøyisk fotball på TV2 og oppstart i Bundesliga, er det fortsatt stusselig for oss fotballintellektuelle.

Fraværet av fotball på høyeste nivå i de fleste ligaer, gjør hverdagene stadig tyngre å bære. Heldigvis er sannsynligheten høy for oppstart i både Norge og England i løpet av juni.

I mangel av faktisk fotball å studere, blir spillerlogistikken fort et substitutt. Selvsagt er det gjerne hjemmelagets disposisjoner som fenger, og gleden i Fra toppen av Haugens nyoppussede lokaler (se Figur 1) var til å ta og føle på forleden. Da ble nemlig Stabæks Ola Brynhildsen endelig klar for laget i blått og hvitt. Ifølge pressen er dette en spiller MFK har jaktet vel og lenge på, og MFK valgte til slutt å kjøpe ham ut av kontrakten på tross av Bosman-status 1. juli.

Dette er selvsagt strålende nyheter for oss MFK-fans. En av de mest talentfulle norske fotballspillerne klar for 2,5 år i Rosenes by – herlig! Men, og men skal det gjerne være her i verden. Den gamle klisjeen «Aldri så galt at det ikke er godt for noe» virker som vanlig også omvendt. Den fotballbegavede unggutten blir møtt med særdeles sjikanerende bannere etter at overgangen til MFK ble kjent blant Stabæks supportere (se feks. OLA BRYNHILDSEN KLAR FOR MOLDE – FAREN REAGERER PÅ FANSENS JUDAS-BANNER.)

Judas-betegnelsen er dessverre ikke helt uvanlig i slike tilfeller, men i dette tilfellet er Stabæk-supporternes reaksjon særdeles lite treffende.

Fotballsupportere har generelt en merkelig uvane med å legge all skyld på spilleren i slike situasjoner[2]. Dette finner vi generelt merkelig. Det er sjelden slik at slike saker bare har en side. Spesielt merkelig er reaksjonen i denne saken, der det har vært velkjent at unge Brynhildsen har hatt ambisjoner utover Nadderud.

Brynhildsen har nemlig vært ettertraktet fra MFKs side lenge, og så vidt vi har kunnet bringe på det rene har mange bud blitt gitt inn. Stabæk har imidlertid reagert med avsky på disse budene og tida har gått – til slutt så lenge at Brynhildsens kontrakt med Bærumsklubben gikk ut. Det å laste en unggutt, attpåtil med kristendommens verste betegnelse, er jo det rene vanvidd. Her er det klubbens grådighet som har presset fram det endelige utfallet. Stabæk har ved gjentatte anledninger kunnet solgt Brynhildsen til MFK, men det er antagelig den grådige forventningen om utenlandske euro eller pund som har ledet til denne utgangen.

Her på toppen av Haugen er vi slett ikke i tvil. Det er klubben Stabæk som har vært for grådige i denne saken. Vi nedlater oss selvsagt ikke til å benytte bibelske skjellsord i saken, og velger derfor – som alltid – den konstruktive konklusjon.

Vi ønsker Ola Brynhildsen hjertelig velkommen til Molde, og ønsker ham og laget alt godt for sesongen. Vi slår dermed også fast at spørsmålet i overskrifta på denne artikkelen kan besvares med et rungende NEI!

Jesus Brynhildsen blir nok en mer passende betegnelse for framtida.

Heia Molde! God (fotball)sommer!

[1] Det faktum at våre nye lokaler har en mistenkelig likhet med den nye flotte Storlihytta i Moldemarka er selvsagt en ren utilsiktet tilfeldighet.

[2] Dette er situasjoner kjennetegnes ved at en spiller ikke blir solgt før han/hun blir Bosman-spiller og dermed kan gå «gratis» til ny klubb.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.