Prorektor Svein Bråthen svarer i Panorama på vår kronikk om forholdet mellom innhold og teknologi i den æraen av digitalisering vi har vært og er inne i.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, LISE LILLEBRYGFJELD HALSE og DAG ERIK BERG

Det aner oss at Bråthen leser vårt innlegg hovedsakelig som en kritikk av tiltak fra dagens ledelse. Selv om vi brukte noen nylig eksempler, var og er vårt hovedpoeng at det over år har vært en skjevhet i oppmerksomheten teknologien har fått på bekostning av innholdet i undervisningen. Vi spurte derfor om dette har gjort undervisningen bedre, om studentene jobber mer (eller mindre) med studiene, eller om vi har blitt en bedre høgskole.

RELATERT: Digitaliseringens uutholdelige letthet

TILSVARET: Digitaliseringens seige slit

Vår sentrale bekymring består, verktøyfokuset overlater det essensielle, nemlig læringen, til skyggenes dal. Vi opplever i dag at altfor mange studenter ikke møter til undervisning, ber om egne opplegg, ikke kjøper bøker, ikke leser pensum, baserer skriftlige innleveringer på nettsøk og etter hvert generelle og nesten intetsigende chatbot-svar.

Samtidig har vi det siste tiåret vært mest opptatt av digitale verktøy, både før og etter pandemien. Vi er ikke imot slike verktøy, vi bruker alle ulike digitale hjelpemidler i det daglige arbeidet, men er det ikke fremdeles slik at det koster å lære, og at lesing, fordypning og skrivning av egen tekst er helt avgjørende for læringen? Er det dette budskapet vi har formidlet i det siste tiåret, til både oss selv og til studentene?

En annen bekymring som heller ikke besvares i prorektors tilsvar, er på hvilken måte fagansatte er blitt involvert i prosesser med innføring av teknologi. Fagansatte har pedagogisk kompetanse. Digitale verktøy påvirker hvordan læring foregår og eksamen evalueres, og det er derfor helt avgjørende at de som står for denne viktige kjerneoppgaven spiller en viktig rolle.

Vi vet at dette diskuteres ute i organisasjonen, og stoler på at det settes på dagsorden også av ledelsen.