Åpent brev om fusjonsdebatten til høgskolestyret fra avdelingsstyret ved Avdeling for logistikk.
Av LOGISTIKKAVDELINGEN, Høgskolen i Molde
Innledning
Fremstillingen i media så langt har vært basert på enkeltpersoners utspill. I dette saksframlegget ønsker avdelingsstyret for logistikk å belyse noen elementer knyttet til den pågående prosessen vedrørende fusjon eller selvstendighet, og på den bakgrunn gi en anbefaling til videre prosess. Gjennomgangen er basert på diskusjonene i et avdelingsseminar den 29. november 2016, samt på behandling av saken i avdelingsstyret den 9. desember 2016.
Kontakt med omgivelsene
Høgskolen har nokså tett kontakt med omkringliggende næringsliv og offentlig forvaltning, både regionalt og nasjonalt. Det dreier seg om prosjektsamarbeid, studentoppgaver og forpliktende gjensidig samarbeid regulert gjennom avtaler. Dette er helt uvurderlige kontaktflater, blant annet for høgskolens evne til å produsere et høyt antall kandidater på masternivå. Masterutdanningen innen logistikk er fremdeles blant de største og mest anerkjente i Europa. Avdeling for logistikk har jevnt over gode studenter både på bachelor- og masternivå. En indikator på at våre kandidater holder mål, er at de lett får seg jobb. Aktuelle arbeidsplasser er Schenker, Accenture, Statens vegvesen, Statoil, Brunvoll og Rolls Royce, som noen få eksempler. Skolen etablerer i disse dager et senter for helselogistikk, som vil styrke en allerede tett kontakt mellom høgskolen og helsesektoren. Det er selvfølgelig muligheter for tettere og hyppigere kontakt på flere områder, og avdelingen vil arbeide for å søke etter slike muligheter. Dette vil foregå uavhengig av utfallet av den pågående prosess.
Endringsvilling og effektiv
Utredninger gjennomført i regi av Kunnskapsdepartementet[1] viser at Høgskolen i Molde er av institusjonene med høyest produktivitetsvekst på 2000-tallet, kun slått av Diakonhøyskolen i Oslo. I tillegg har vi beveget oss fra å tilby kun grunnutdanninger, til å tilby master- og doktorgradsutdanninger med godkjenning som vitenskapelig høgskole i logistikk, i løpet av en 10-årsperiode. Omfattende internasjonal vitenskapelig publisering ligger blant annet til grunn for dette. Det betyr ikke at alt er såre vel. Vi har helt klart et forbedringspotensial på flere områder. Men Avdeling for logistikk velger nok likevel å tolke dette som klare tegn på både endringsvilje og effektivitet. Dette må ligge i bunnen, uavhengig av utfall.
Den sterke motstanden mot fusjon
Den vanskeligste saken som høgskolen har stått ovenfor, er den pågående diskusjonen om fusjon eller alenegang. I alle organisasjoner fører en omorganisering til interne diskusjoner hvor det er og alltid vil være uenighet om hva som er best. For avdeling for logistikk så anser vi perioden som ligger bak oss som en utredningsfase hvor ulike alternativer er skissert og hvor det naturlig nok vil være ulike innspill som skaper debatt. Dette er ikke negativt, tvert om et signal på at ansatte i avdelingen er engasjerte og ønsker å delta.
Man bør også se dette i lys av høgskolens tradisjoner. Den raske oppgraderingen av studietilbudene som er beskrevet innledningsvis, var et arbeid som ble satt i gang av fagstaben ved høgskolen i kombinasjon med strategisk ledelse. Myndighetene hadde ingen aktiv rolle i dette arbeidet, og de var i begynnelsen svært lite entusiastiske. At institusjonen i 2013-14 kom under et betydelig press fra myndighetene om å fusjonere og derved oppgi sin råderett over eget hus og egen utvikling, har falt mange tungt for brystet. Det er ikke bunnet i et ønske om å bli sittende passive i et elfenbenstårn, men i å ha styringen over institusjonens egen utvikling. Dette er en grunnfestet akademisk tradisjon som det i et samfunnsperspektiv finnes svært gode grunner til å respektere. Samtidig endrer institusjonslandskapet og konkurransesituasjonen seg raskt. Med rette har det vært hevdet at en konsekvensutredning av ulike alternativer burde ha vært gjennomført langt tidligere, og enda grundigere enn den foreliggende NIFU-utredningen med tanke på å analysere institusjonens mulighetsrom. Men nå er det veien herfra og ut som gjelder.
Veien videre
Erfaringene andre steder fra er ikke entydige hva som er best, noe den framlagte NIFU-utredningen viser. Samtidig gir den usikre situasjonen noen uheldige signaler til våre omgivelser. Avdelingsstyret mener derfor at det nå bør tas noen grep for å forsøke å samle institusjonen om en retning. Høgskolen har nok en vesentlig sterkere ressursbase enn det den senere tids avisoppslag kan ha gitt inntrykk av, og Avdeling for logistikk har et ønske om å bidra til å få utnyttet den til fulle, snarere enn å så tvil om vi er gode nok. Det kan bety interne omdisponeringer, noe som selvsagt kan bli krevende. Samtidig mener avdelingsstyret at det er klokt nå å sondere mulighetene gjennom en fornyet kontakt med NTNU. Styret ved Avdeling for logistikk ønsker derfor å videreføre prosessen for å avdekke mulighetene for et tett, strategisk samarbeid, eller en fusjon.
[1] http://www.frisch.uio.no/publikasjoner/pdf/rapp14_03.pdf