Kai Olsen er professor i informatikk ved HiMolde. Foto: Arild J. Waagbø

Er vi gode nok?

Rektor Hallgeir Gammelsæter skriver om å «snakke ned». Det er et uttrykk som brukes av maktmennesker når de vil strupe en åpen debatt. Joda, en åpner for fri meningsutveksling – men bruk bare pene ord.

Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk ved HiMolde og UiB

Undertegnede har «snakket ned» høyskolen når jeg har sagt at vi ikke er gode nok til å stå alene. Det har også Bjørn Haugstad gjort. Og hvem er Haugstad? Han er statssekretær i Kunnskapsdepartementet og den som, sammen med minister Torbjørn Rød Isaksen, leder prosessen med å reformere høyere utdanning.

Gammelsæter er opptatt av å fortelle oss og Haugstad om hvor flinke vi er. Haugstad virket derimot ikke overbevist når han kritiserte høyskolen for å ha for svak søkning og for lavt antall publiseringspoeng. Viserektor Harald Hjelle er også opptatt av å få fram det positive, men mener at det er «et urimelig krav» å sammenligne høyskolen med universitetene. Men det er akkurat dette som vil bli gjort!

REKTORS SPALTE: Omkampen

Det holder ikke lenger å være best i Molde. Går vi ut av byen, finner vi en institusjon på andre siden av fjorden. Engang i tiden kunne vi matche tall for tall i en sammenligning med Høgskolen i Ålesund – de var bedre enn oss på studentrekruttering og vi var bedre på publiserbar forskning. Ikke i dag. Nå møter vi tall for NTNU.  Med et pennestrøk har institusjonen i Ålesund blitt bedre enn oss på de fleste områder. Dette skjer i hele Norge. Det blir færre og færre «små høyskoler» som vi kan sammenligne oss med.

Det er dette som er den nye virkeligheten. Departementet vil ha større institusjoner for å gi grunnlag for høyere kvalitet. Skulle vi stå alene, ville det vært nødvendig å møte dette med kvalitetstall på linje med universitetene. Siden vi umulig kunne matche på antall, doktorander, masterstudenter m.m., måtte vi sannsynligvis ha overgått universitetene på flere områder. Publiserbar forskning hadde vært en mulighet. Denne har vi ikke tatt. Da er det bare en mulighet igjen, å gjøre det samme som Ålesund – å fusjonere med et universitet. Heldigvis ser det ut til at både styret og rektor nå ser ut til å åpne for en slik prosess.

Det blir ingen dans på roser. Vi vil bli tvunget inn i pinefulle omstruktureringsprosesser uansett om vi fusjonerer nordover eller sørover. Det er søtt å høre at noen vil bevare «høgskolen» i denne prosessen. Det kan en glemme! Høyskolen vil bli splittet i forskjellige fakulteter med forskjellig ledelse, uansett om avdelingene går til ett universitet eller til flere. Men selvfølgelig, bygningene, kantina og nærheten vi har til andre fagfolk vil bli bevart.

Selv om en fusjon vil bedre kvalitetstallene, er det naivt å tro at den automatisk også vil heve kvaliteten på studiene og forskningen. Men en fusjon vil åpenbart gi større mulighet for forskningsmidler, stipendiater og å bevare eksisterende studier. En fusjon kan også gi bedre søkning. For eksempel kan Ålesund «stjele» studenter fra høyskolen når de kan vifte med NTNU-flagget. Til syvende og sist må vi likevel sloss om den samme studentmassen, og den blir ikke bedre om vi alle får NTNU eller et annet universitetsnavn.

LESERBREV: Stå helt alene – eller delta med faglig utvikling i det nye utdannings- og forskningsterrenget?

En sammenslåing med NHH kan være et unntak. Når Kjetil Haugen og undertegnede har argumentert for dette, er et hovedargument at vi tror at en slik fusjon vil gi oss tilgang på dyktige studenter, noen av de NHH avviser i dag. Gode studenter er en forutsetning for gode studier. Får vi bedre søkning har vi oppfylt alle departementets ønsker og kanskje våre våteste drømmer. Vi har fått til en fusjon som hever kvaliteten.