Var høgskolen seriøs da den startet opp et nytt BSc-studium i IT og digitalisering høsten 2019? Mye taler for at den ikke var det!

Av KAI A. OLSEN, professor II Universitetet i Bergen

Høgskolen har hatt studier i informatikk siden tidlig på 70-tallet. I mange år var søkningen svært god. Ved UiB sa de at de fikk de studentene vi i Molde ikke ville ha. Men det var den gang. Ettersom det ble opprettet IT-studier i alle de store byene, var det vanskelig å rekruttere til bachelorstudiet i Molde.

Til tross for at vi forsøkte å tilpasse studiet til studentenes kvalifikasjoner, og til tross for erfarne og dyktige forelesere og stor innsats av hjelpelærere ,hadde vi store problemer med gjennomføring. I en modig faglig avgjørelse la vi ned studiet etter 2012, ikke av mangel på søkere men av mangel på kvalifiserte søkere.

I årene etter dette har vi hatt et årsstudium i IT. Der kunne vi legge ambisjonene noe lavere, men fortsatt var det høye strykprosenter. Dette rettet seg noe opp i 2017 og 2018, da studiet ble tilbudt online. Fra og med 2018 var også studiet godt tilrettelagt for fjernstudenter, med 65 videoer (screencast av programmering) og egen lærebok. Med online-tilbudet fikk vi rekruttert studenter fra hele landet, det ga uttelling i lavere strykprosent og langt bedre karakterer enn tidligere.

LES MER: Storstryk og høyt frafall på IT-studiene

LES MER: – Flere studenter har vurdert å bytte skole

LES MER: Dekan Svein Bråthen: Om høy strykprosent

EKSAMEN HØSTEN 2019: Oppgavene og løsningene.

Ut fra dette var det meget ambisiøst av ledelsen å starte opp et nytt BSc-studium i IT høsten 2019, med nytt opplegg i programmeringsfaget. I tillegg ansettes en vikar fra utlandet, som snakker engelsk med meget sterk aksent. Åpenbart var det ingen andre som tok ansvar for at dette skulle fungere, hun var for eksempel forbauset over at studentene hadde så dårlige forkunnskaper. Resultatet ble stort frafall og høy strykprosent.

Når en sier ”at det også har vært høye strykprosenter tidligere år”, må en ta i betraktning at den gang var kravet at en skulle kunne programmere for å stå til eksamen.  Ved siste semesters eksamen er listen lagt betydelig lavere. Ta for eksempel oppgave 1, der skal en lese inn to tall, dele det første på det andre og returnere resultatet. Det er en karikatur på en programmeringsoppgave. Resten av eksamen har flere slike ”Hello World”-oppgaver, altså oppgaver som en normalt presenterer på første forelesning for at studentene skal bli kjent med syntaksen i programmeringsspråket.

Når faget ble kalt Praktisk programmering var det for at en skulle lære programmering som ble brukt i næringslivet, å håndtere kommunikasjon med brukere via skjema, opprette og bruke en database, og å programmere praktiske systemer – regnskapsprogram, lagerstyring, hotellbestilling, m.m. – alt innenfor det vi kunne forvente at studentene (ofte uten matematikkbakgrunn) kunne håndtere.

Å kalle dagens variant for ”praktisk” er latterlig og lite seriøst.