Historien om hvordan en enkel regresjonsanalyse kan gi verdifull innsikt i hvordan en døende hoppsport kanskje kan gjenopplives.

Av KJETIL KÅRE HAUGEN, professor ved HiMolde

Figuren over og under viser en enkel regresjonsanalyse mellom hopplengde (i det gitte hopprennet) og resultatlista. 2. aksen i diagrammet angir samlet hopplengde for de 29 beste hopperne i rennet[2], mens 1. aksen angir plassering (ranking) i det samme rennet.

Det interessante med figuren er selvsagt den svært sterke sammenhengen mellom hopplengden og resultatlista. Faktisk forklares 93,66% av hvordan resultatliste ble seende ut av hopplengden alene. Dette er kanskje litt overraskende, ettersom den endelige poengsummen i hoppsporten avgjøres av langt flere faktorer enn bare hopplengden. Avsats, vindkompensasjon, fart på hoppet og stilkarakterer burde en kanskje forvente spilte større rolle – eller?

En kan selvsagt alltid lure på om dette rennet i Willingen i januar 2022 er representativt for alle (eller de fleste) hopprenn? Det har ikke jeg svaret på i dag, det krever flere analyser, men jeg har en viss følelse av dette hopprennet er nokså beskrivende for de aller fleste hopprenn. Om en slik påstand er korrekt[3], er dette interessant. Jeg synes i alle fall det. Dette betyr nemlig at alle de irriterende elementene, som avsats og vindjustering, for ikke å snakke om stilpoeng, faktisk betyr nesten ingenting for utfallet av hopprenn. Vi kan dermed ta bort alle disse irriterende elementene uten at resultatlista (i alle fall med høy sannsynlighet den endelige Verdenscup-lista) blir særlig endret.

Mine påstander er altså følgende:

• Ved å fjerne stilkarakterene fra hoppsporten endres ikke konkurransebalansen (Competitive Balance) særlig mye.
• Ved å fjerne vindkorreksjonen endres heller ikke konkurransebalansen særlig mye.

Det ligger selvsagt noen forutsetninger bak disse påstandene som i noen grad gjør dem ulike. Dersom reglene i skihopping endres slik at stildømming fjernes vil det selvsagt påvirke hvordan hopperne hopper. Uten stilkarakterer vil målfunksjonen til en skihopper endres fra å maksimere stil- + lengde-poeng til kun å maksimere lengdepoeng. En ville antagelig da ende opp med å ta livet av Telemarknedslaget. Det er vel lettere å stå jamsis på lange lengder? Det kan selvsagt også forekomme andre stilendringer uten at jeg er ekspert på dette. Kanskje vil eksempelvis spredte utstrakte hender bedre flyegenskapene? Hva vet jeg. En interessant konsekvens av å fjerne stildømmingen er vel, i relasjon til diskusjonen over at risikoen for fall reduseres, noe som igjen vil føre til at hopperne tar større risiko for å kunne hoppe lengre. Dette burde kunne øke interessen for sporten, i alle fall for de av oss som mener at risiko-elementet er en viktig pådriver for publikumsinteressen.

Uansett, dette er ikke poenget. Poenget er at dersom stilpoengene ikke påvirker resultatlista, ville det ikke være bedre å bli kvitt dem en gang for alle? Hoppdommere koster vel penger? I tillegg er det slett ikke alltid de gjør den jobben de er satt til å gjøre[4].

Nå er det nok en del romantiske (og kanskje publikumsvennlige) følelser knyttet til stilhopping som bør tilføres i regnestykket før en gjør denne typen radikale endringer.

Mer interessant er det antagelig å vurdere vindjusteringen. Det å fjerne denne vil neppe føre til radikale endringer hverken i hoppstil eller tilbøyelighet til å ta Telemarknedslag. Heller ikke i publikumsinteressen, eller etterspørselen som vi sportsøkonomer liker å kalle det, antagelig er det kanskje motsatt? Alle disse justeringene gjør det jo vanskeligere å følge med på hoppsporten.

Sånn sett er (etter min mening) en slik endring langt mindre kontroversiell. Dette er jo heller ikke noe nytt, hoppsporten hadde mange gode år før vindjustering ble innført. Om min hypotese stemmer[5] burde det å fjerne vindjustering være en reell og relativt «UFARLIG» endringsmulighet.

Hva betyr dette i praksis? Som et eksempel ser vi igjen på rennet i Willingen i 2022 og simulerer konsekvensen av å fjerne poeng for vindjustering fra de ulike hoppernes poengsummer og re-kalkulerer resultatlista og sammenligner.

I tabellen nedenfor er denne operasjonen gjennomført[6]:

I kolonnen merket Hopper finner vi den korrekte originale resultatlista, mens kolonnen til høyre (Justert Rank) inneholder resultatliste etter at vindkompensasjonen er fjernet. Det burde framgå ganske så klart at endringene er små.

Eksempelvis er 6 av de 10 bestes plassering uforandret, mens 2 «swapper» medfører at Granerud og R. Kobayashi bytter plass. Tilsvarende for Ito og Zaic. Totalt sett beholder 11 av hopperne sine «korrekte» plasseringer mens de øvrige stort sett innebærer «swapper» Naoki Nakamura kommer best ut, han rykker opp fra 18. til 14. plassen. Dette er små endringer, i alle fall så vidt små at totalresultatet – verdenscup-rankingen neppe påvirkes i det hele tatt.

Dette er selvsagt bare hypoteser, hypoteser som åpenbart kan sannsynliggjøres ved å gjenta denne typen analyse over flere renn og eventuelt sesonger. Dataene er tilgjengelig for en slik analyse, men jeg tviler på om jeg har tid, kapasitet eller ork til en gjennomføring. Uansett, det kunne kanskje være interessant å gjennomføre en slik analyse.

Spørsmålet er åpenbart. Dersom mine hypoteser viser seg å stemme, hvorfor ikke bare droppe hele vindkompensasjonssystemet? Noe som har så liten effekt synes det ganske så idiotisk å bruke ressurser på. Når det i tillegg ikke gjør ting enklere for publikum synes jeg saken burde være klar. Kast systemet på søpla og hopp som før. Avsatsjustering bør antagelig beholdes, stilpoeng er (selvsagt) mer komplekst, men slik jeg ser det bør antagelig det også fjernes.

Mye av grunnen til at utfor og Formel 1 er populære idretter er nok (dessverre) det faktiske risikoelementet. Dødsulykker er jo noe ingen ønsker, men en ufarlig hoppsport blir antagelig mindre populær en enn farlig hoppsport. Burde ikke vi i Norge, som sportens pionerer, ta opp hansken fra Island og Ryoyu Konayashi og lage en 500-meters bakke i Antarktis og arrangere faktiske renn.

Da hadde i alle fall jeg fattet fornyet interesse for sporten.

Fotnoter:

[1] Kanskje kan til og med personer i ledelsen av FIS ha interesse…..

[2] I dette rennet ble en av hopperne i finaleomgangen diskvalifisert, derav 29 hoppere.

[3] Påstanden kan selvsagt i prinsippet testes ved å gjøre tilsvarende analyser for flere hopprenn – gjerne så mange som mulig

[4] Se feks «National bias among international experts: evidence from professional skijumping». The Scandinavian Journal of Economics. 2022, 24 (1), 278-300.

[5] En faktisk årsak til at vindjusteringen betyr lite er antagelig den forhatte vind-korridoren, uten at vi skal ta den diskusjonen her.

[6] Se vedlagt excel-filer Willingen WC – 30 jan. 2022 – 30 best og Willingen WC – 30 jan. 2022 – 30 best-removed wind points for de faktiske beregningene.