Mange har offet og akket seg over den triste opplevelsen det var å se Norges fotballkvinner tape seg gjennom EM. Null mål, null poeng og knapt nok ei pasning som traff medspiller, var direkte nedslående.
FRA TOPPEN AV HAUGEN SOMMER-SPESIAL:
Dette laget spilte faktisk EM-finale mot Tyskland for bare fire år siden – en kamp man til og med burde vunnet, etter to brente straffespark. Fra toppen av Haugens sommerredaksjon, alltid på jakt etter informasjonen bak resultatene, har imidlertid sett nærmere på saken, og vi kan berolige alle fotballinteresserte. Ting ser slett ikke så håpløst ut som en kan få inntrykk av. Figuren under viser utviklingen av Norges FIFA-rangering. Mange mener mye om denne indikatoren, men vi skal spare leseren for fotballmetodiske diskusjoner om dette.
Bilde fra NRK’s nettsider: «Hvorfor forstår jeg ikke planen?»
La oss derfor gjøre en enkel framskrivning av utviklingen av kvinnenes rangering og finne ut når denne utviklingen vil (om den fortsetter) lede til at Norge kommer absolutt sist på FIFA-rankingen. Dette gjør vi enkelt ved å tilpasse en lineær regresjon til dataene øverst i figuren og så løse den resulterende lineære likningen ved å fastsette rangering til 122. Det sist plasserte kvinnefotballandslaget er per i dag nemlig Botswana på 122. plass.
Løsning av likningen 122 = 0,3x-594.3 gir x=2387. Eller sagt på en annen måte. Om norske kvinners prestasjonsutvikling på landslagsarenaen fortsetter som de siste åtte åra, tar det hele 370 år før vi når bunnen. Dette er vel egentlig nokså gode nyheter, med det norske spillet friskt i minne – eller hva?
Adskillig verre er dessverre situasjonen på herresida. Gjør vi en tilsvarende analyse (se figur over til venstre) finner vi med utgangpunkt i Tonga på 206. plass i dag, at allerede i 2035 (faktisk juli 2034 for å være helt nøyaktig) vil Norge være verdens suverent dårligste fotballag.
Dette synes kanskje nedslående, men vi må huske på at dette er rene framskrivinger. Altså hva som vil skje om en fortsetter som før. Vi bør imidlertid antagelig bruke de knappe ressursene vi har på herrefotballen, og la kvinnene seile sin egen sjø inntil videre. Vi har tross alt flere hundre år å gå på her, før katastrofen blir et faktum.
Ellers har teamet merket seg en angivelig budkrig mellom MFK og RBK om Vikings utmerkede angrepsspiller Adegbenro. Denne mannen, som Egil Drillo Olsen konsekvent kaller Sameul grunnet et vanskelig navn å uttale, vil definitivt kunne bli en nyttig tilvekst både for MF- og RBK. Vi tar imidlertid saken med stor ro. Såvidt vi kan forstå, har ikke RBK økonomi til å betale de 14 millionene som Viking forlanger, noe MFK klart burde ha. Skulle derfor Samuel ende i byen ved Nidelven, burde det gi såvidt seriøse trønderske pengeproblemer at MFK vil stikke av med ‘seieren’ uansett. Her spiller vi risikofritt. Enten får vi Adegbenro til Molde, ellers går RBK konkurs. Begge utfall synes liflige sett fra vårt ståsted.
Heia Molde!