Jeg viser til oppslag om høy strykprosent i IBE151 Praktisk programmering. Unormalt mye stryk forekommer dessverre mer eller mindre regelmessig ved de fleste utdanningsinstitusjoner.

Av SVEIN BRÅTHEN

Ofte oppstår dette i kvantitative, metodeorienterte fag på innledende nivåer i studiet. Årsakene er sammensatte. Dette er et problem som rammer studentene, og det er heller ikke er noe hyggelig for faglærerne. som gjerne legger sjela si i å gjøre jobben best mulig.

Det er selvsagt beklagelig at strykprosenten ble så vidt høy denne gangen. Fenomenet er dessverre velkjent også fra tidligere år, da vi hadde undervisning på norsk. Felles for alle disse årene er at det er svært kompetente fagpersoner som har gitt dette kurset. Det skal det ikke herske tvil om. Faglæreren som ga programmeringskurset nå i høst la ned en betydelig innsats for å utvikle kurset, blant annet med innføring av et nytt programmeringsspråk som brukes i deler av industrien.

LES MER: Storstryk og høyt frafall på IT-studiene

LES MER: – Flere studenter har vurdert å bytte skole

Vi har sett at det er klager på engelsk og på aksent denne gangen. Jeg ser ingen grunn til å betvile den opplevelsen. Høgskolen har imidlertid en rekke bachelorkurs undervist på engelsk, og det kommer vi til å fortsette med. Det finnes gode eksempler på at språkføringen har blitt mer forståelig over tid. Høgskolen vil likevel forsterke innsatsen knyttet til språklige kvalifikasjoner. Samtidig er det grunn til å si at utenlandske forelesere svært ofte beriker faget og miljøet gjennom kreative måter å formidle sitt fag på.

Så er det slik at stryk alltid vil forekomme, både i nye og etablerte kurs. Faglige opplegg fungerer ikke alltid som vi alle håper, og strykprosenten kan bli uvanlig høy. Man kan alltids spørre seg om hvorfor ikke høgskolen klarer å forutse slike ting. Det er en del sider ved det å gi kurs som kan gjøre det hele litt vanskelig å forutsi. Det er to parter som gjør at kunnskapen blir til, nemlig de som underviser, og ikke minst studentene. De som underviser må kunne formidle komplekse emner på en måte som blir forstått, og studenter må legge ned en betydelig egeninnsats for å frambringe det «produktet» som et gitt kurs skal resultere i, nemlig økt kunnskap.

Når høgskolen lager nye programmer, legger om kurs eller prøver ut nye undervisningsformer, så blir usikkerheten om riktig faglig nivå og studentenes evne til å bearbeide stoffet naturligvis større. Dette gjelder ikke bare her hos oss, men i hele utdanningssektoren. Men vi er nødt til å gjøre slike omlegginger fra tid til annen, ellers stagnerer vi. Og det er ikke bra for noen.

Hovedansvaret for å redusere denne usikkerheten ligger hos høgskolen. Derfor tar vi saklig kritikk fra dere studenter svært alvorlig. Vi vil forsterke ressursbruken i fag som vi vet har stort frafall og høy strykprosent. Dette ble gjort i MAT100 Matematikk nå i høst, som også har slitt med høy strykprosent gjennom flere år. Arbeidet med dette faget vil fortsette. Det ble også brukt et antall hjelpelærere i IBE151 Praktisk programmering for å lette innlæringen av stoffet. Høgskolen kommer likevel til å se på både opplegg og tilgangen på pedagogiske ressurser når dette faget skal kjøres på nytt til høsten. Vi skal også vurdere det pedagogiske opplegget og ressursbruken i andre fag som vi vet vil være særs krevende. Det finnes for øvrig også andre fag som fra tid til annen har høy strykprosent. Vi forsøker å kartlegge årsakene til dette så godt vi kan.

Avslutningsvis så vil jeg si at det er et fantastisk aktivum for høgskolen at dere studenter sier klart fra på en saklig måte, og at dere står hardt på for å lære dere fagene. Så skal høgskolen forsøke være klarere når det gjelder hvilke forventinger som høgskolen har til dere, gi dere god undervisning og være i forkant av de utfordringene som kan oppstå.