Det var ikke mange minuttene hver paneldeltager fikk til å presentere sine argumenter under allmøtet forrige onsdag.

Av GEORG PANZER, høgskolelektor

Enkelte argumenter ble presentert, men siden de ikke hadde tid til de tusen ord, så ble de tvunget til å tale i bilder. Noen fryktet at Høgskolen i Molde ville stå igjen på perrongen, mens andre mente at man heller burde ha en hånd på rattet. Atter andre kontret at det ikke var noe poeng med å ha hånden på rattet om det ikke var alternative veier. Dette er den billedlige tale som kalles troper, og de kommer i mange former.

LES MER: – Vanskelig å ha tillit til Gammelsæter

LES MER: Med hånda på rattet eller alene igjen på perrongen?

Mens tabula rasa er en metafor, så er Prøysens vise «Du skal få en dag i mårrå» en allegori om det samme. Allegorier er således noe mer omfattende metaforer som er egnet til å illustrere eller overtale, men ikke til å overbevise. Man kan relativt enkelt lage en ny allegori som snur saken på hodet. De er med andre ord ikke relevant logisk argumentasjon. Omfattende troper blir kalt fabler, og grensen mellom allegorier og fabuleringer er kort. For å vise hvorfor allegorier ikke er relevant, så kan vi sette det opp i det klassiske pro et contra-skjema:

T: Høgskolen i Molde bør fusjonere med NTNU

P1: Det er viktig at vi ikke blir stående igjen på perrongen

P1C1: Det går alltid et tog

P1C2: Du skal få ein dag i morgon

C2: Det er viktig å kunne ha en hånd på rattet

C2C1: Bare dersom bilen er sprek og i god stand

C2C2: Ikke om veien går rett frem

Konklusjon: ?

Det er ikke mulig å vekte slike argumenter og det viser at man må være måteholden med slik billedlig tale. Det overordnede begrepet trope betyr å bevege seg bort fra tema, og det er bare unntaksvis en gode idé. Hvorfor er det da så mange som likevel «snakker rundt grøten»?

Jo, det kan ha en retorisk effekt som er egnet til å overtale de som ønsker en konklusjon, men som ikke har tid til argumentene. Om den retoriske effekten er positiv eller negativ, er uklart. I trykkerikunstens barndom fikk man etset inn bilder på plater som kunne brukes som illustrasjoner til tekst. Disse platene het på fransk klisjé, og de kunne brukes om og om igjen. Stadig gjenbruk av de samme klisjene på forskjellige saker medførte at bildene ikke lengre tilførte teksten noe og at de heller virket forstyrrende. Således kan man si at en allegori kanskje ikke er noe relevant argument, men at den kan krydre argumentasjonen og tilføre den litt patos. En klisjé – eller en forslitt allegori – har derimot motsatt effekt.

En analogi er derimot noe som er et logisk relevant argument (logos) og som kan bidra til å trekke konklusjonen i den ene eller andre retning. En analogi bidrar således til å overbevise, ikke bare overtale. En analogi omhandler et lignende tilfelle som man kan trekke slutninger fra.

LES MER: Gammelsæter truet med å trekke seg

LES MER: – Styret må avslutte prosessen

Tidlig i strukturprosessen ble sparebankmodellen framhevet. Sparebankene er såkalte gjensidige selskap som minner mer om universitetsstrukturen enn hva aksjeselskaper gjør. Aksjeselskaper kan lett fusjoneres, mens det er vanskeligere med gjensidige selskap og derfor foretrekker de andre samarbeidsformer så som en «allianse». Analogier er således logisk relevante argumenter – og jo likere tilfelle, desto bedre treffer analogien. Der problemene virker å være helt like, så taler vi i stedet om presedens. Dette er latin og betyr et tidligere (likt) tilfelle. Man er på ingen måte tvunget til å følge en presedens, men den kan bidra til å snu et utgangspunkt. Mens det normale utgangspunktet er at det er endringer fra staus quo som har overbevisningsbyrden, så kan klar presedens snu dette. Dersom man derimot mener seg bundet av et tidligere tilfelle, selv om man helst ikke ønsker å være det, så kalles det prejudikat som er latin for tidligere bindende avgjørelse. Innenfor ren logikk har ikke prejudikater noen plass, men den har en sentral plass i juss og teologi.

Analogi og presedens er relevante logiske argumenter som til tider kan ha sterk overbevisningskraft. Andre sterke argumenter knytter seg til hva som bør være det prinsipielle utgangspunktet. Prinsipper innenfor moderne beslutningsteori som at man bør ha best mulig grunnlag før man fatter en beslutning, at beslutningen bør være legitim og godt forankret, at viktige beslutninger bør ha et kvalifisert flertall, at man bør ha opsjoner så lenge som mulig (exit-mulighet, fatte irreversible beslutninger med forsiktighet) etc., er også gamle logiske prinsipper.

Jeg synes ikke rapporten om fusjon var bortkastet tid. Den danner nå et naturlig utgangspunkt for videre diskusjon uten å måtte ty til allegorier. Den tilrår fusjon, men den tar viktige forbehold og den viser at en selvstendighetslinje er fullt mulig. Den er overraskende svak på både prinsipper, organisasjons- og beslutningsteori, men det er kanskje ikke så farlig i og med at høgskolen besitter kompetanse på det selv. Den kanskje viktigste betydningen av rapporten er at den bidrar til å gjøre en beslutning legitim internt i organisasjonen og at den viser eksternt at vi tar saken på det alvor den fortjener.