Vi som har arbeidet innenfor det helsefaglige område, om det har vært med direkte pasientnære kontakter eller på utdanningsinstitusjoner, har i en lang yrkeskarriere levd med fusjoner.

Av ELSE JØRGENSEN, ELSE LYKKESLET, RAGNHILD MICHALSEN, KARI WESTAD HAUGE og AUD ORØY

Noen fusjoner har vi sett på som vellykkede og andre som ikke vellykkede.  Noen har «gått seg til», selv om det har kostet til dels mye for miljøer eller enkeltpersoner. Vi er nå igjen inne i prosesser som vi mer eller mindre ikke har innflytelse på. Mange har den oppfatningen at en er kommet i en situasjon hvor det ikke lengere er tid for en vente og se holdning.

Høgskolestyret ved Høgskolen i Molde sitt vedtak vil helt klart, som en av styremedlemmene sa, innebære sondering om fusjon med NTNU. Uansett handler det nå om å se og gripe de positive muligheter som kan ligge i det nye utdanningsterrenget. For mange av oss har den siste tiden vært som å vandre i uklart og skiftende terreng. Mye klarere ble det når Marianne Aasen (Ap) i Romsdal Budstikker 18. februar skrev at «en vurderer å droppe Høgskolene». Da vil kanskje et samarbeid mellom små høgskoler, eller å stå alene, bare være en blindvei. Det kan se ut til at en slik politikk allerede er under utvikling og at dette er en viktig diskusjon det politiske miljø i Norge må ta. Så kan en være enig eller uenig, men de politiske signaler er nå veldig tydelige, så la oss her forholde oss til det.

LES MER: Omkampen

Det er ikke noe som skulle tilsi at Høgskolen i Molde er en dårlig samarbeidspartner for NTNU (inklusiv NTNUs nyeste samarbeidspartnere). Dette skriver også Max Ingar Mørk, førsteamanuensis ved NTNU Ålesund i Romsdals Budstikke 18. februar. Han påpeker at Molde har et anerkjent fagmiljø blant annet innenfor helsefag og logistikk. Et sterkt fagmiljø ved en liten høgskole har sammen med et tilsvarende miljø i Volda fått godkjent en PhD i kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialfag. Dette er Helseregion Midt-Norges første tilbud i en helse- og sosialfaglig PhD, en sterk ressurs for regionens utdanningsinstitusjoner og helse- og sosialinstitusjoner.

Når det gjelder utdanningstilbudet i helse- og sosialfag på bachelor-, master- og PhD-nivå, kan et samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Molde være berikende begge veier.

NTNU har et meget sterkt medisinskfaglig miljø både innen forskning og utdanning. Helse- og sosialfag ved høgskolen i Molde har godt etablerte utdanninger på bachelor- og masternivå og et nytt spennende PhD-program, i tillegg til forskning på ulike helse- og sosialfaglige områder. Så her mener vi at det skulle ligge til rette for et godt samarbeid. Et viktig moment i et slik samarbeid vil også være det fremtidige behov for helse- og sosialarbeidere. Det er helt nødvendig å utdanne gode kandidater på alle nivå innenfor helse- og sosialfaglige. Høgskolen i Molde vil sammen med NTNU og tidligere Høgskolen i Sør Trøndelag, NTNU Ålesund og NTNU Gjøvik stille sterkt i forhold til dette samfunnsoppdraget.

LES MER: Fusjon med NHH?

Vi ser ikke at vi vil ha det samme grunnlag for samarbeid med NHH, da dette innebærer å splitte Høgskolen mellom flere fusjonspartnere, slik Haugen og Olsen forslår. Dette vil svekke Molde campus, noe som er lite ønskelig både sett fra et politisk og regionalt ståsted.

Vi ser heller ikke at det å stå alene er noe alternativ. Alenegang har ikke lenger noen støtte i næringslivet og i de politiske miljøer i Møre- og Romsdalsregionen. Med dette alternativ vil vi ikke bare stå alene, men helt alene.

Eneste fornuftige alternativ for høgskolen er som vedtaket i styret sier: å sondere muligheten for å finne aktuelle samarbeidspartene. I så måte er NTNU en svært aktuell partner, på tross av at dette også vil medføre stor usikkerhet om hvilken innflytelse vi får på faglig utvikling i framtiden. NTNU vil kunne favne alle de faglige miljøene ved Høgskolen i Molde, og opprettholde en helhetlig campus.

–> Forfatterne av leserbrevet er fagansatte på Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde.