Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
Det er liten tvil om at forskning og vitenskap står overfor betydelige legitimitetsutfordringer. Det finnes for eksempel et voksende marked for ren svindel, slik journalister nylig avslørte. En viktigere prinsipiell utfordring er likevel at enhver organisasjon eller virksomhet kan finne støtte for sine synspunkter og interesser ved å vise til forskning eller utredning av varierende … Fortsett å lese Å utrede utrederne
Blant mange offentlig ansatte hersker det en oppfatning om at institusjonene de arbeider i, på en del områder beveger seg i feil retning. Misnøyen skyldes ofte en blanding av tre beslektede forhold: for det første lederrollers triumf over profesjonskompetanse, for det andre rapporterings- og kontrollbyråkrati og for det tredje bruk av eksterne konsulenter og rådgivere … Fortsett å lese Tjenesteveien og andre veier
Som enkelte vil vite, er jeg ganske interessert i fotball. Nå under VM hender det i ny og ne at diverse oppdrag eller andre ting hindrer meg i å se en kamp eller to, men for øvrig organiserer jeg både hverdagsliv og arbeidsdager så godt jeg kan etter hva som foregår av fotball på TV-skjermen. … Fortsett å lese Globaliseringen av VM
Nylig kom årets tilstandsrapport for høyere utdanning. Den inneholder enorme mengder tall, og mye interessant informasjon. Men tall må også fortelles, som det het i en sosiologisk artikkel for snart 20 år siden, som handlet om fortolkning av kvantitative data. I vår sektor gjelder det samme. Hvis for eksempel andelen som består eksamen i et … Fortsett å lese Tall og fortolkning
Hva slags syn på læring og kunnskap uttrykker det når politikere i fullt alvor vil gjøre alle forelesninger offentlig tilgjengelig? Forslaget har alt fått såpass poengtert kritikk fra fagfolk at det burde være enkelt å skrinlegge uten særlig videre diskusjon. Problemene er både prinsipielle, praktiske og økonomiske. Men siden fagfolk ikke ser ut til å … Fortsett å lese Hva er en forelesning?
Jeg har lenge fornemmet at mange studenter er bekymret for hvorvidt og hvordan utdanningen de har valgt, ender opp i en relevant jobb etter studiene. De stiller ofte spørsmål av typen «hva blir jeg hvis jeg tar den og den mastergraden?». Jeg har ikke noe godt svar, men tenker av og til at det heller … Fortsett å lese Hvilket marked skal vi lytte til?
Norge har nylig fått et nytt universitet. Det er vel det niende i rekken, men med dagens tempo er det fort gjort å miste tellingen, så jeg er snart ikke sikker. I løpet av våren håper Høgskolen i Sørøst-Norge å få godkjent sin akkrediteringssøknad og bli universitet. De er så optimistiske at de allerede i … Fortsett å lese Høgskolene som forsvant
I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren. Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en … Fortsett å lese Uavhengighet fra hva?
Christine Meyer måtte gi seg. Men hva var hennes ambisjoner for SSB uttrykk for? Uttrykket «den lange marsjen gjennom institusjonene» skal visstnok stamme fra den italienske filosofen og sosialisten Antonio Gramsci. Han var opptatt av hvordan venstresiden bare kunne fravriste borgerskapet dets ideologiske hegemoni ved å endre dypstrukturene, de som handler om dominerende kultur, språk … Fortsett å lese Den lange marsjen gjennom institusjonene: SSB, uavhengighet og endringsledelse
