Som alltid på denne tiden av året, kom det nylig en påminnelse fra NTNU om at vi måtte huske å registrere ferie innen 1. mai. Jeg tror det var «hovedferien» det var snakk om. Hos oss er det slik at arbeidstakeren i utgangspunktet må gjøre dette selv. Til ære for det byråkratiske system må vi … Fortsett å lese Hva er en særlig uavhengig stilling?
Sannsynligvis er det hverken mulig eller ønskelig å motvirke det faktum at forskere står langt til venstre politisk sammenlignet med de fleste andre yrkesgrupper. Men det betyr ikke at fenomenet bør feies under teppet. I ett av bidragene i den nye boka Ytringsfrihet i en ny offentlighet, går det nemlig fram at oppslutningen om MDG, … Fortsett å lese Politisk forskning?
Forskning og utdanning er bærebjelkene i UH-sektoren. Formidling overfor en bredere offentlighet er også viktig, men samtidig er formidlingen logisk parasittær på forskningen. Universitetenes forskningsformidling forutsetter forskningsbasert kunnskap, mens forskning uten samfunnsrettet formidling er fullt mulig (skjønt ikke ønskelig). Det er derfor nokså opplagt at rammebetingelsene i forskning og høyere utdanning må legge til rette … Fortsett å lese Det som teller
Våren 1988 avla jeg grunnfagseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Slik systemet var den gangen, kunne vi velge mellom en hjemmeeksamen med ti dagers varighet, eller to dager med skoleeksamen. Uavhengig av hva man valgte, ble prosedyren avsluttet med en halvtimes muntlig eksamen. Det var den eneste form for prøving jeg ble gjenstand for … Fortsett å lese En eller to sensorer?
Det skjedde i de dager da folk bekymret seg over konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken, da folk i Tromsø knapt hadde landet etter euforien over å ha slått Lillestrøm 4-1 i cupfinalen på Ullevaal, og da Gorbatsjov hadde vært Sovjetunionens øverste leder i knapt to år. Selv befant jeg meg denne høsten, det er altså 1986 vi … Fortsett å lese Adventsstemning på norsk
Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdanningssystemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på. Professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet lyktes nylig i å få i gang en viss debatt om klasse og høyere utdanning. Temaet er betimelig, for sett i forhold … Fortsett å lese Klasse og utdanning
Det heter at nåtiden gir mening til fortiden. Vi har en tendens til å forstå begivenheter bakover i tid i lys av hvordan ting senere artet seg. Hvis en 50-åring skriver en selvbiografisk fortelling om sitt liv, vil hun eller han ofte fortolke valg tatt i 20-årsalderen annerledes enn hen gjorde i en tilsvarende biografi … Fortsett å lese Kampen om covid-historien
Av og til, skjønt ikke så ofte, legger jeg litt energi i å spare penger. Hør bare her: Nylig oppdaget jeg at jeg det siste halvannet året hadde hatt et mobilabonnement som inkluderte langt mer data enn jeg hadde bruk for. Faktisk trengte jeg under ti prosent av datamengden som var inkludert i abonnementet. På … Fortsett å lese Forbrukerrollen og demokratiet
Da jeg for omtrent 30 år siden syslet med politisk sosiologi i en for lengst glemt magisteravhandling, var en av hypotesene at økt utdanningsnivå og bedre tilgang på politisk informasjon øker velgernes selvstendighet og saklige orienteringsevne. I litteraturen ble dette benevnt som kognitiv mobilisering: I et utdanningssamfunn går ikke folk til partiet sitt for å … Fortsett å lese Forskningsbasert politikk?
En av forutsetningene for et reelt fungerende demokrati er at folk gjennomgående er relativt opplyste. Det innebærer for eksempel at de er i besittelse av evnen til å tolke informasjon og å vurdere den kritisk. For eksempel forventer vi at de fleste er i stand til å forstå ironi og sarkasme, at spissformuleringer er nettopp … Fortsett å lese Signaleffekten
