Denne tekstens tittel er et tyveri. Den er stjålet fra en rapport min sosiolog-kollega Arild Danielsen skrev for Kulturrådet for bortimot femten år siden (den er også utgitt som bok), og som handlet om hva som kjennetegner kunst- og kulturpublikummet. En av tingene Danielsen pekte på, var hvordan store deler av publikummet har et mer … Fortsett å lese Behaget i kulturen
Sportens fundamentale motiv er gleden over å måle krefter med andre; venner, søstre, brødre, naboer, kolleger eller for den del fremmede. Forløperen til dagens sport er barna som løper om kapp til lekeplassen i skogen, den vennskapelige lekeslåssingen i skolegården, og å more seg over å undersøke hvem som klarer å løfte den tyngste steinen … Fortsett å lese Fra sport til show
Hvorfor er det så vanskelig å få gehør for kritiske innspill om problematiske utviklingstrekk i UH-sektoren og i offentlig sektor generelt? Jeg har de siste årene skrevet ganske mange innlegg og kommentarer om forskning og høyere utdanning. Jeg har kommentert et relativt bredt spekter av temaer, men det er ett overordnet tema som ofte går … Fortsett å lese Avmaktens sosiologi
I sommer stadfestet en innstilling i Stortinget at arbeidslivsrelevans på en eller annen måte skal inngå i den nye finansieringsmodellen for høyere utdanning. Forslaget ble møtt med vantro i store deler av sektoren. Selv forsøkte jeg også etter beste evne å påpeke det meningsløse i vedtaket, som var utarbeidet i fellesskap av Ap, Sp og … Fortsett å lese Problemet med arbeidslivsrelevans
Toppidrett handler om selvdisiplin, pågangsmot og viljestyrke, men for noen av de beste handler det også om berømmelse, røde løpere og glamour. Gjennom årevis med hardt arbeid, gjør de som lykkes seg fortjent til publikums begeistring. Størst og mest allestedsnærværende er begeistringen naturligvis i de mest populære idrettene, men den kan også oppstå i de … Fortsett å lese Verdige forbilder?
For noen år siden var begrepet opplevelsesøkonomi populært blant markedsfolk, trendanalytikere og en del samfunnsforskere. Jeg husker for eksempel at jeg rundt 2008 deltok på et seminar om forskning på opplevelsesnæringer. Jeg er usikker på hvor sentralt begrepet er i dag, men som tenkemåte er det interessant. Slike trender er jo alltid kjennetegnet av mye … Fortsett å lese Opplevelsesøkonomi uten opplevelser
Helt siden jeg begynte i høyere utdanning i 1984, har jeg satt stor pris på de fleksible rammene tilværelsen som student eller ansatt ved universiteter og høyskoler har gitt meg. For meg var dette allerede den gang en selvstendig begrunnelse for å studere. Jeg ville gjerne jobbe mye, men det skulle i størst mulig grad … Fortsett å lese Hvem betaler prisen for hjemmekontoret?
En gang midt i 1990-årene leste jeg noe som sterkt påvirket min måte å tenke på. Det dreier seg om den argentinsk-amerikanske sosiologen Viviana A. Zelizers bok Morals and Markets. The Development of Life Insurance in the United States, opprinnelig utgitt i 1979. Zelizers analyser – både i denne og en rekke senere bøker – … Fortsett å lese Til hvilken pris?
Forslaget til ny lov for UH-sektoren, som for ikke lenge siden ble levert Kunnskapsdepartementet i form av NOU 2020: 3, har allerede vakt en del debatt. Ikke overraskende har flertallets forslag om at institusjoner med valgt rektor skal ha ekstern styreleder vakt mest debatt. Jeg kommer muligens tilbake til det ved en senere anledning, men … Fortsett å lese Vurderingens pris
For noen år siden skrev jeg et lite essay om hvordan skjønnlitteraturen og samfunnsforskningen gradvis har skilt lag de siste tiårene. Selv om jeg er for ung til å huske det selv, har jeg en slags forestilling om at svært mange samfunnsvitere i 70- og 80-årene fulgte med i forfatterskapene til Dag Solstad og Kjartan … Fortsett å lese Til forsvar for svartsynt skjønnlitteratur
