Tittelen på denne teksten er stjålet fra den norske oversettelsen av Neil Postmans bok Amusing ourselves to death, en strålende, men også kontroversiell analyse av hvordan særlig TV-mediet på Postmans tid var i ferd med å fordumme det amerikanske folk (onde tunger vil nok antyde at vi ser resultatet enda tydeligere i dag). TV bidro … Fortsett å lese Vi morer oss til døde
For oss som driver en del med sensur, både på egne og andres emner, er det alltid en lettelse å føre karakterene inn i det digitale eksamenssystemet og trykke «send». Man gratulerer seg selv med utført arbeid, kanskje det til og med har vært vel utført. Nå i desember tenkte kanskje naive sjeler til og … Fortsett å lese Om «automatiske» begrunnelser
Det foregår faktisk et slags VM i fotball for tiden. Et tullemesterskap på et tullested på et tulletidspunkt, for å sitere en kollega. Denne kollegaen erklærte like fullt at han i fire uker ville sette både jobb og familie til side for å følge hvert spark på ballen. Spørsmålet om hvorvidt man skal eller bør … Fortsett å lese Å se eller ikke se
Jeg har i noen år forsøkt å fungere som en kritisk røst mot en del problematiske utviklingstrekk i FoU-sektoren. Av og til hender det at jeg får brev og e-poster fra folk som er enige med meg i sak, men som går mye lengre i å demonisere både ministre, direktører og rektorer. En del av … Fortsett å lese Scenarioer og politikk
Innovasjon er på den ene siden et litt tomt honnørord, en floskel til bruk i strategidokumenter og festtaler. På den andre siden er universitetet utvilsomt en sentral institusjon i innovasjonsprosesser. Men kanskje bidragene til innovasjon av og til blir større om vi er litt mindre manisk opptatt av dem? I en verden i rask endring, … Fortsett å lese Tre kritiske merknader om forskning og innovasjon
Ved en tilfeldighet begynte jeg å lese sosiologen Lars Ove Seljestads nye roman, Eitranes, samme dag som en annen markant samfunnsviter og samfunnsdebattant, nemlig Ottar Brox, fylte 90 år. Sistnevnte er rett nok ikke sosiolog av utdanning, men han har vært professor i sosiologi og han har fått sosiologforeningens hederspris. Siden Brox er blant samfunnsviterne … Fortsett å lese Kamerater og kolleger
Forleden dag gikk herrefinalen i Champions League (CL) av stabelen i Paris. Både kampen og resultatet skal jeg klokelig forbigå i stillhet. At fotballkamper ofte ender med feil vinner er som det pleier å være, det er ikke mer å si om den saken. I tillegg til VM, er CL og CL-finalen toppen på fotballens … Fortsett å lese Nei til underholdning!
Sannsynligvis er det hverken mulig eller ønskelig å motvirke det faktum at forskere står langt til venstre politisk sammenlignet med de fleste andre yrkesgrupper. Men det betyr ikke at fenomenet bør feies under teppet. I ett av bidragene i den nye boka Ytringsfrihet i en ny offentlighet, går det nemlig fram at oppslutningen om MDG, … Fortsett å lese Politisk forskning?
Forskning og utdanning er bærebjelkene i UH-sektoren. Formidling overfor en bredere offentlighet er også viktig, men samtidig er formidlingen logisk parasittær på forskningen. Universitetenes forskningsformidling forutsetter forskningsbasert kunnskap, mens forskning uten samfunnsrettet formidling er fullt mulig (skjønt ikke ønskelig). Det er derfor nokså opplagt at rammebetingelsene i forskning og høyere utdanning må legge til rette … Fortsett å lese Det som teller
Våren 1988 avla jeg grunnfagseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Slik systemet var den gangen, kunne vi velge mellom en hjemmeeksamen med ti dagers varighet, eller to dager med skoleeksamen. Uavhengig av hva man valgte, ble prosedyren avsluttet med en halvtimes muntlig eksamen. Det var den eneste form for prøving jeg ble gjenstand for … Fortsett å lese En eller to sensorer?
