Innovasjon er på den ene siden et litt tomt honnørord, en floskel til bruk i strategidokumenter og festtaler. På den andre siden er universitetet utvilsomt en sentral institusjon i innovasjonsprosesser. Men kanskje bidragene til innovasjon av og til blir større om vi er litt mindre manisk opptatt av dem? I en verden i rask endring, … Fortsett å lese Tre kritiske merknader om forskning og innovasjon
Ved en tilfeldighet begynte jeg å lese sosiologen Lars Ove Seljestads nye roman, Eitranes, samme dag som en annen markant samfunnsviter og samfunnsdebattant, nemlig Ottar Brox, fylte 90 år. Sistnevnte er rett nok ikke sosiolog av utdanning, men han har vært professor i sosiologi og han har fått sosiologforeningens hederspris. Siden Brox er blant samfunnsviterne … Fortsett å lese Kamerater og kolleger
Forleden dag gikk herrefinalen i Champions League (CL) av stabelen i Paris. Både kampen og resultatet skal jeg klokelig forbigå i stillhet. At fotballkamper ofte ender med feil vinner er som det pleier å være, det er ikke mer å si om den saken. I tillegg til VM, er CL og CL-finalen toppen på fotballens … Fortsett å lese Nei til underholdning!
Sannsynligvis er det hverken mulig eller ønskelig å motvirke det faktum at forskere står langt til venstre politisk sammenlignet med de fleste andre yrkesgrupper. Men det betyr ikke at fenomenet bør feies under teppet. I ett av bidragene i den nye boka Ytringsfrihet i en ny offentlighet, går det nemlig fram at oppslutningen om MDG, … Fortsett å lese Politisk forskning?
Forskning og utdanning er bærebjelkene i UH-sektoren. Formidling overfor en bredere offentlighet er også viktig, men samtidig er formidlingen logisk parasittær på forskningen. Universitetenes forskningsformidling forutsetter forskningsbasert kunnskap, mens forskning uten samfunnsrettet formidling er fullt mulig (skjønt ikke ønskelig). Det er derfor nokså opplagt at rammebetingelsene i forskning og høyere utdanning må legge til rette … Fortsett å lese Det som teller
Våren 1988 avla jeg grunnfagseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Slik systemet var den gangen, kunne vi velge mellom en hjemmeeksamen med ti dagers varighet, eller to dager med skoleeksamen. Uavhengig av hva man valgte, ble prosedyren avsluttet med en halvtimes muntlig eksamen. Det var den eneste form for prøving jeg ble gjenstand for … Fortsett å lese En eller to sensorer?
Det skjedde i de dager da folk bekymret seg over konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken, da folk i Tromsø knapt hadde landet etter euforien over å ha slått Lillestrøm 4-1 i cupfinalen på Ullevaal, og da Gorbatsjov hadde vært Sovjetunionens øverste leder i knapt to år. Selv befant jeg meg denne høsten, det er altså 1986 vi … Fortsett å lese Adventsstemning på norsk
Det heter at nåtiden gir mening til fortiden. Vi har en tendens til å forstå begivenheter bakover i tid i lys av hvordan ting senere artet seg. Hvis en 50-åring skriver en selvbiografisk fortelling om sitt liv, vil hun eller han ofte fortolke valg tatt i 20-årsalderen annerledes enn hen gjorde i en tilsvarende biografi … Fortsett å lese Kampen om covid-historien
Av og til, skjønt ikke så ofte, legger jeg litt energi i å spare penger. Hør bare her: Nylig oppdaget jeg at jeg det siste halvannet året hadde hatt et mobilabonnement som inkluderte langt mer data enn jeg hadde bruk for. Faktisk trengte jeg under ti prosent av datamengden som var inkludert i abonnementet. På … Fortsett å lese Forbrukerrollen og demokratiet
Da jeg for omtrent 30 år siden syslet med politisk sosiologi i en for lengst glemt magisteravhandling, var en av hypotesene at økt utdanningsnivå og bedre tilgang på politisk informasjon øker velgernes selvstendighet og saklige orienteringsevne. I litteraturen ble dette benevnt som kognitiv mobilisering: I et utdanningssamfunn går ikke folk til partiet sitt for å … Fortsett å lese Forskningsbasert politikk?
