Det skjedde i de dager da folk bekymret seg over konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken, da folk i Tromsø knapt hadde landet etter euforien over å ha slått Lillestrøm 4-1 i cupfinalen på Ullevaal, og da Gorbatsjov hadde vært Sovjetunionens øverste leder i knapt to år. Selv befant jeg meg denne høsten, det er altså 1986 vi … Fortsett å lese Adventsstemning på norsk
Det er ingen tvil om at sjansen for å lykkes i utdanningssystemet er sosialt strukturert. Men det betyr ikke utdanning bør være den eneste måten å lykkes på. Professor Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet lyktes nylig i å få i gang en viss debatt om klasse og høyere utdanning. Temaet er betimelig, for sett i forhold … Fortsett å lese Klasse og utdanning
Det heter at nåtiden gir mening til fortiden. Vi har en tendens til å forstå begivenheter bakover i tid i lys av hvordan ting senere artet seg. Hvis en 50-åring skriver en selvbiografisk fortelling om sitt liv, vil hun eller han ofte fortolke valg tatt i 20-årsalderen annerledes enn hen gjorde i en tilsvarende biografi … Fortsett å lese Kampen om covid-historien
Av og til, skjønt ikke så ofte, legger jeg litt energi i å spare penger. Hør bare her: Nylig oppdaget jeg at jeg det siste halvannet året hadde hatt et mobilabonnement som inkluderte langt mer data enn jeg hadde bruk for. Faktisk trengte jeg under ti prosent av datamengden som var inkludert i abonnementet. På … Fortsett å lese Forbrukerrollen og demokratiet
Da jeg for omtrent 30 år siden syslet med politisk sosiologi i en for lengst glemt magisteravhandling, var en av hypotesene at økt utdanningsnivå og bedre tilgang på politisk informasjon øker velgernes selvstendighet og saklige orienteringsevne. I litteraturen ble dette benevnt som kognitiv mobilisering: I et utdanningssamfunn går ikke folk til partiet sitt for å … Fortsett å lese Forskningsbasert politikk?
En av forutsetningene for et reelt fungerende demokrati er at folk gjennomgående er relativt opplyste. Det innebærer for eksempel at de er i besittelse av evnen til å tolke informasjon og å vurdere den kritisk. For eksempel forventer vi at de fleste er i stand til å forstå ironi og sarkasme, at spissformuleringer er nettopp … Fortsett å lese Signaleffekten
Nylig meldte Khrono at OsloMet fra nå av skal begrense antall flyreiser til det strengt nødvendige. Det handler naturligvis om miljø og bærekraft, skjønt økonomi utvilsomt også spiller en rolle. De fleste vil forstå at visse typer reiser, også i den post-pandemiske tid som forhåpentligvis kommer snart, vil fremstå som mindre nødvendige enn vi hittil … Fortsett å lese Administrasjonen tar kontrollen
I forbindelse med det evinnelige maset om «arbeidslivsrelevans» i høyere utdanning, skrev jeg for en tid tilbake en kritikk i denne spalten, hvor jeg pekte på at vi av og til når våre mål lettere hvis vi ikke sikter oss direkte inn på dem. Det vil være en overdrivelse å påstå at min kommentar kastet … Fortsett å lese Forsvarstale for det unyttige
Første gang jeg så en fotballkamp var 2. september 1973, på Lerkendal, under et besøk i Trondheim. Men jeg var egentlig ikke så opptatt av fotball på den tiden. Jeg ble vel dratt med av familiære årsaker, vil jeg anta. Det endret seg et par måneder senere, for 10. november samme år så jeg for … Fortsett å lese Farvel til en venn
For en tid tilbake publiserte Knut Vindenes, som er avtroppet prosjektleder hos HVL for aktivitetsbaserte arbeidsplasser i et nybygg ved høgskolen, et innlegg i Khrono der han oppsummerte sine erfaringer. Innlegget var så interessant at jeg må ta utgangspunkt i et tema jeg har vært innom tidligere. Slik jeg tolker det, representerer Vindenes et kunnskapsregime … Fortsett å lese Det nye kunnskapsregimet
