I rekken av overraskende forslag fra enkelte politiske miljøer fikk vi forleden servert denne[1]: Her foreslår stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) at universiteter og høgskoler bør premieres etter deres evne til å utdanne studenter til en relevant jobb. Hun påpeker helt korrekt at dagens insentivsystem kun premierer studentenes evne til å avlegge eksamen, og sånn sett … Fortsett å lese Spådomskunst av sjelden kvalitet
I landets avviser har det i den senere tid pågått en debatt om dagens studenters påståtte slapphet, og manglende evner til kritisk tenkning. Det stilles spørsmål om lett tilgang til informasjon på ulike teknologiske plattformer bidrar til denne negative utviklingen. Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, førsteamanuensis ved HiMolde På motsatt side påstås det at det er … Fortsett å lese Nærhet, habitus og videotape
Det er lang tradisjon for å beskrive en negativ utvikling i studenters motivasjon, evne, deltagelse og karrieremuligheter. Det gjør det ikke til en god tradisjon. I Aftenposten skrev professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet 23. mars en kronikk med utgangspunkt i jussprofessor Benedikte M. Høgbergs vinterlige ørevarmer til de late og uselvstendige studentene ved … Fortsett å lese Teknologi kan gi flinkere studenter – og forelesere
Jeg har lenge fornemmet at mange studenter er bekymret for hvorvidt og hvordan utdanningen de har valgt, ender opp i en relevant jobb etter studiene. De stiller ofte spørsmål av typen «hva blir jeg hvis jeg tar den og den mastergraden?». Jeg har ikke noe godt svar, men tenker av og til at det heller … Fortsett å lese Hvilket marked skal vi lytte til?
Nedleggelsen av Kompagniet representerer ikke bare enden på et studentkulturelt ikon, men også det som har vært en av moldestudentenes sterkeste støttespillere i Molde by. Av KNUT HOFGAARD EIKRE, MARKUS LILLEHEIL og ODA HESTMARK, studenter Kompagniet er et utested som for moldestudentene kan virke som har stått der i all tid, men torsdag meldte rbnett.no … Fortsett å lese Må HiMolde gi etter for et studenthus?
Vi hører ofte om alt det underlige danske embetsmenn hadde for seg i Norge i unionstida. De kom fra en annen kultur, skjønte ikke språket og misforsto det meste, heter det seg. Da kan det være artig å trekke fram ei historie som går andre veien: nemlig at en nordmann blir sjef et sted i … Fortsett å lese Averøyingen som ble biskop i Danmark: Niels Lauridsen Arctander
Fra toppen av Haugen-redaksjonen må nok innrømme at vi enkelte ganger kan kjede oss noe i periodene mellom fotballsesonger. Så også denne gangen. Heldigvis har idretten flere dimensjoner å by på – for eksempel OL. Denne gangen foregikk tildragelsene på andre siden av kloden i Pyeongchang i Sør-Korea; byen med et navn så likt hovedstaden … Fortsett å lese Vår gulljente
Nei, vi skriver ikke dette i våre stillingsutlysninger. Likevel er dette inntrykket en sitter igjen med. Av KAI A. OLSEN, professor ved HiMolde, UiBergen og Oslomet Universitetene i utlandet tar akademisk innavl alvorlig. Ved mange universiteter i USA er det utenkelig at en skal ansette egne doktorgradskandidater. I Norge er det regelen. Ja, det er … Fortsett å lese Eksterne trenger ikke søke
Norge har nylig fått et nytt universitet. Det er vel det niende i rekken, men med dagens tempo er det fort gjort å miste tellingen, så jeg er snart ikke sikker. I løpet av våren håper Høgskolen i Sørøst-Norge å få godkjent sin akkrediteringssøknad og bli universitet. De er så optimistiske at de allerede i … Fortsett å lese Høgskolene som forsvant
Vi kunne godt ha feiret 213-års-jubileet for de første operaforestillingene hjemme hos Jens Kaasbøl i Kristiansund (1805), eller 138-års-jubileet for den første «komplette operaoppsetningen» i byen (Offenbach-operetter 1880-1895), turnéer med mange lokale medvirkende (de fastboende har alltid dominert i antall) eller 132-års-jubileet for Christian Bræins 100 prosent lokale operette «En Nat på Månen» (1886). Men … Fortsett å lese Opera i Kristiansund i 90 år
