Blant de ting som oftest forsurer arbeidsmiljøet i akademiske institusjoner er tilsettingssaker. Det skaper ikke bare spenninger mellom søkerne, men også mellom kolleger som har hver sine kandidater, ofte knyttet til bestemte forsknings- eller undervisningsfelt som de håper å styrke. Resultatet av tilsettingssaker tolkes slik som et signal om statusen til ens eget miljø, om … Fortsett å lese Om akademiske tilsettingsprosesser
De neste månedene vil mange sportsjournalister nærmest jobbe på fulltid med å saumfare engelske aviser for å finne ut hva de skriver om Ole Gunnar Solskjær, for så å oversette dette til norsk (erfaringsmessig ofte på en nokså ubehjelpelig måte). Nordmenn har som kjent mindreverdighetskomplekser, og er derfor svært opptatt av andres blikk på oss. … Fortsett å lese En surmaget beretning om Solskjær-euforien som hjemsøker vårt land
I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at undervisning på masternivå generelt bør foregå på engelsk. Jeg forstår i og for seg at de som deltar i en arbeidsgruppe som skal meisle ut en strategi for internasjonalisering foreslår et slikt tiltak. Det handler om å signalisere ambisjoner, og er noe å slå seg på brystet med … Fortsett å lese Engelsk og norsk
Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
Det er liten tvil om at forskning og vitenskap står overfor betydelige legitimitetsutfordringer. Det finnes for eksempel et voksende marked for ren svindel, slik journalister nylig avslørte. En viktigere prinsipiell utfordring er likevel at enhver organisasjon eller virksomhet kan finne støtte for sine synspunkter og interesser ved å vise til forskning eller utredning av varierende … Fortsett å lese Å utrede utrederne
Blant mange offentlig ansatte hersker det en oppfatning om at institusjonene de arbeider i, på en del områder beveger seg i feil retning. Misnøyen skyldes ofte en blanding av tre beslektede forhold: for det første lederrollers triumf over profesjonskompetanse, for det andre rapporterings- og kontrollbyråkrati og for det tredje bruk av eksterne konsulenter og rådgivere … Fortsett å lese Tjenesteveien og andre veier
Som enkelte vil vite, er jeg ganske interessert i fotball. Nå under VM hender det i ny og ne at diverse oppdrag eller andre ting hindrer meg i å se en kamp eller to, men for øvrig organiserer jeg både hverdagsliv og arbeidsdager så godt jeg kan etter hva som foregår av fotball på TV-skjermen. … Fortsett å lese Globaliseringen av VM
Nylig kom årets tilstandsrapport for høyere utdanning. Den inneholder enorme mengder tall, og mye interessant informasjon. Men tall må også fortelles, som det het i en sosiologisk artikkel for snart 20 år siden, som handlet om fortolkning av kvantitative data. I vår sektor gjelder det samme. Hvis for eksempel andelen som består eksamen i et … Fortsett å lese Tall og fortolkning
Hva slags syn på læring og kunnskap uttrykker det når politikere i fullt alvor vil gjøre alle forelesninger offentlig tilgjengelig? Forslaget har alt fått såpass poengtert kritikk fra fagfolk at det burde være enkelt å skrinlegge uten særlig videre diskusjon. Problemene er både prinsipielle, praktiske og økonomiske. Men siden fagfolk ikke ser ut til å … Fortsett å lese Hva er en forelesning?
Jeg har lenge fornemmet at mange studenter er bekymret for hvorvidt og hvordan utdanningen de har valgt, ender opp i en relevant jobb etter studiene. De stiller ofte spørsmål av typen «hva blir jeg hvis jeg tar den og den mastergraden?». Jeg har ikke noe godt svar, men tenker av og til at det heller … Fortsett å lese Hvilket marked skal vi lytte til?
