Å sette karakterer på studentprestasjoner er en vanskelig øvelse. Da er det neppe noen god idé å tvinge klagesensorer til å lese oppgaver helt uten kontekst. I 2014 ble såkalt blind klagesensur innført som nasjonal norm, det vil si at klagekommisjonen ikke skal ha kjennskap hverken til hvilken karakter oppgaven opprinnelig fikk, hvordan karakteren var … Fortsett å lese Sensur i blinde
En gang i 90-årene foreslo en studentrepresentant i kollegiet (tenk, den gang het det «kollegiet») ved NHH at studentene burde defineres som kunder. Tanken var nok at det ville få institusjonen til å legge seg hardere i selen for å tilby best mulig undervisning og oppfølging. Men det er også grunn til å tro at … Fortsett å lese Skolifisering av høyere utdanning
Jeg berømmet for en tid tilbake, i et innlegg i Dagbladet, de høyskoler og universiteter som har etablert uavhengige nettaviser, eller som har videreført gamle aviser og fått lagt dem under redaktørplakaten. Dette innebærer at deres formål er å drive kritisk og uavhengig journalistikk i sektoren. Men selvsagt skal de også rapportere fra det daglige liv … Fortsett å lese Tabloidfella
Den frittalende UiO-professoren Kristian Gundersen kritiserte nylig arbeidet med en ny utdanningsvisjon for universitetet. «Slike visjoner består bare av floskler, og egner seg ikke i det hele tatt i en institusjon som UiO. Dette er en type ledelsesverktøy som kanskje egner seg på McDonalds, men ikke i en kunnskapsorganisasjon. Det blir en nesten barnslig måte å skulle lede … Fortsett å lese Fri oss fra visjonene?
I påska døde Johan Cruyff, en av tidenes beste fotballspillere. Jeg husker ham fra Nederlands lag i -74, og registrerte vel for så vidt at han var god, men jeg var for liten til at jeg vil begi meg ut på noen rangering av ham i forhold til Pelé (som jeg heller ikke har sett … Fortsett å lese Cruyff – en sosiologisk tolkning
Det komplekse forholdet mellom faglighet, vitenskap og politikk kommer til uttrykk på en rekke måter. Hvor mange premisser legger fagkunnskapen i byråkratiet for politiske beslutninger, og hvor mange premisser bør den legge? Er det en demokratisk gevinst eller en utfordring for demokratiske prosesser hvis et saksfelt flyttes fra et departement til et mer frittstående direktorat? … Fortsett å lese Politikken, faget og merkevaren
Sosiale medier er i ferd med å bli en uomgjengelig kilde til data for forskere i en rekke disipliner, rett og slett fordi det er en sentral arena i tilværelsen for stadig flere. Ungdom rapporteres både å drikke og røyke mindre enn før, og tilbringer mer tid hjemme. Den sosiale interaksjonen som foregikk utenfor pølsekiosken … Fortsett å lese Etikk i internettforskning
Aldri en julebordsesong uten at vi også blir minnet om alkoholens skyggesider, og dem er det som kjent mange av. Dagbladets Oda Rygh diskuterte for eksempel nylig grenseflatene mellom alkoholens rolle som sosialt lim og dens utvilsomme potensial til å vippe over i problemdrikking. Det er absolutt et betimelig tema. Hver gledesstund man får på … Fortsett å lese Å julebord med din glede
For noen uker siden skrev jeg et innlegg på Facebook, hvor jeg i forbifarten kom til å nevne at jeg aldri hadde sett en Star Wars-film, og at jeg heller ikke hadde til hensikt å endre denne tradisjonen. Det var bare en sidebemerkning i en kommentar som handlet om noe helt annet. Men de fleste … Fortsett å lese Hierarkienes sammenbrudd
68erne. Hvorfor skal jeg skrive en tekst om denne (kanskje litt ufortjent) sagnomsuste generasjonen, som fra før har fått mer enn nok av både positiv og negativ omtale? Fordi det slo meg at de i disse dager – eller mer presist, disse årene – fyller nettopp 68 år. Det er ikke bare et litt artig retorisk … Fortsett å lese 1968-paradokset
