15. november er det 100 år siden den franske sosiologen Émile Durkheim døde, 59 år gammel. Å markere årsdager for dødsfall kaller vi kanskje ikke «jubileum», slik vi gjør når vi markerer fødselsdager, men ikke desto mindre er det en dag som markeres, i Norge med et seminar ved HiOA. Durkheim var en samtidig av … Fortsett å lese Sosiologisk fantasi
Frank Aarebrots sørgelige og altfor tidlige bortgang har ikke bare fått kolleger til å hylle hans samfunnsbidrag i nekrologer og andre spalter, det har også initiert debatt om forskningens rolle, en debatt Aarebrot, med sitt demokratiske sinnelag, utvilsomt ville ønsket velkommen. Noe av bakgrunnen er at Aarebrot, trolig den mest kjente samfunnsviter i norsk offentlighet, … Fortsett å lese Akademisk mangfold?
Framveksten av det moderne samfunn besto (blant annet) i en kontinuerlig prosess henimot differensiering og spesialisering. Stadig mer spesialiserte arbeidsoppgaver leder til en utvikling hvor ulike sfærer er basert på ulike verdiorienteringer og fungerer etter ulike logikker. De forskjellige institusjonene baseres etter hvert på ulike typer rasjonalitet. Store deler av sosiologien har tradisjonelt befattet seg … Fortsett å lese De-differensiering
I 2015 viste rankingen til Times Higher Education (THE), av Universitetsavisa omtalt som verdens mest prestisjefylte universitetsranking, at NTNU hadde falt rundt 100 plasser siden forrige måling. Rektorer og andre i nøkkelposisjoner måtte naturligvis kommentere dette, slik de må enten pila peker opp eller ned. Ledere har naturligvis en tendens til å tro mer på … Fortsett å lese Måle-entusiastene
I vår sektor gjør folk i administrative støtte- og lederfunksjoner på mange måter en uvurderlig jobb. Spesielt synlig er det under store endringsprosesser, og de gjør den med entusiasme og engasjement. Denne entusiasmen smitter imidlertid sjelden over på de vitenskapelig ansatte. Det som i én del av organisasjonen skaper dynamikk og energi, vil i andre … Fortsett å lese Endring og motvilje
I 2013 oppsto det en interessant sak ved HiOA, hvor Einar Belsom mente seg overkjørt av FS, det studieadministrative systemet for universiteter og høgskoler. Det som skjedde, var at FS for en lang rekke studenter endret karakteren som faglæreren hadde satt, fordi systemet tolker karaktersystemet på en bestemt måte. På den måten blir fastsetting av … Fortsett å lese Karaktergivning: Faglig skjønn og administrativ logikk
Fra nyttår ble jeg engasjert som en av tre ansvarlige redaktør for det nyopprettede Norsk sosiologisk tidsskrift, hvor jeg har hovedansvar for tre av seks årlige utgivelser. Ett av målene med tidsskriftet er å tilby en kanal for norsk- og skandinaviskspråklig, fagfellevurdert sosiologisk forskning på høyt nivå. Jeg skjønte at dette ville koste meg mange … Fortsett å lese Leve frivilligheten
I Trondheim skal det bygges. Campusen på Dragvoll skal flyttes til byen. Ingen vet riktig hvor i byen ennå, men det kommer til å skje, skjønt tidsperspektivet fortsatt er usikkert. Enkelte i ledelsen – og ikke minst en del innleide konsulenter – tror antakelig vi kommer til å få mye mer lyst til å samarbeide … Fortsett å lese Led meg ikke ut i landskap
Selv Sokrates klaget på ungdommen, sies det. Professorer klager på sin side på studentene. Det er et gammelt tema, nå atter en gang aktualisert av en debatt i Panorama før jul som jeg skal komme tilbake til. Jeg tenker ofte tilbake på hvordan jeg selv var som student. Jeg leste mye, helt sikkert mer enn … Fortsett å lese Studenter før og nå
Den moderne idretten har en slags dobbelt tilblivelse. På den ene siden er den uttrykk for det moderne samfunnets differensiering: Ulike institusjoner får sin egen, til dels særegne logikk. Særlig i og med den engelske sportens utbredelse, blir idretten gjenstand for en særegen type modernisering som gjør den til et eget sosialt felt, med sine … Fortsett å lese Nyttig og god utgivelse fra Gammelsæter
