Jeg har lenge fornemmet at mange studenter er bekymret for hvorvidt og hvordan utdanningen de har valgt, ender opp i en relevant jobb etter studiene. De stiller ofte spørsmål av typen «hva blir jeg hvis jeg tar den og den mastergraden?». Jeg har ikke noe godt svar, men tenker av og til at det heller … Fortsett å lese Hvilket marked skal vi lytte til?
Norge har nylig fått et nytt universitet. Det er vel det niende i rekken, men med dagens tempo er det fort gjort å miste tellingen, så jeg er snart ikke sikker. I løpet av våren håper Høgskolen i Sørøst-Norge å få godkjent sin akkrediteringssøknad og bli universitet. De er så optimistiske at de allerede i … Fortsett å lese Høgskolene som forsvant
I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren. Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en … Fortsett å lese Uavhengighet fra hva?
Christine Meyer måtte gi seg. Men hva var hennes ambisjoner for SSB uttrykk for? Uttrykket «den lange marsjen gjennom institusjonene» skal visstnok stamme fra den italienske filosofen og sosialisten Antonio Gramsci. Han var opptatt av hvordan venstresiden bare kunne fravriste borgerskapet dets ideologiske hegemoni ved å endre dypstrukturene, de som handler om dominerende kultur, språk … Fortsett å lese Den lange marsjen gjennom institusjonene: SSB, uavhengighet og endringsledelse
15. november er det 100 år siden den franske sosiologen Émile Durkheim døde, 59 år gammel. Å markere årsdager for dødsfall kaller vi kanskje ikke «jubileum», slik vi gjør når vi markerer fødselsdager, men ikke desto mindre er det en dag som markeres, i Norge med et seminar ved HiOA. Durkheim var en samtidig av … Fortsett å lese Sosiologisk fantasi
Frank Aarebrots sørgelige og altfor tidlige bortgang har ikke bare fått kolleger til å hylle hans samfunnsbidrag i nekrologer og andre spalter, det har også initiert debatt om forskningens rolle, en debatt Aarebrot, med sitt demokratiske sinnelag, utvilsomt ville ønsket velkommen. Noe av bakgrunnen er at Aarebrot, trolig den mest kjente samfunnsviter i norsk offentlighet, … Fortsett å lese Akademisk mangfold?
Framveksten av det moderne samfunn besto (blant annet) i en kontinuerlig prosess henimot differensiering og spesialisering. Stadig mer spesialiserte arbeidsoppgaver leder til en utvikling hvor ulike sfærer er basert på ulike verdiorienteringer og fungerer etter ulike logikker. De forskjellige institusjonene baseres etter hvert på ulike typer rasjonalitet. Store deler av sosiologien har tradisjonelt befattet seg … Fortsett å lese De-differensiering
I 2015 viste rankingen til Times Higher Education (THE), av Universitetsavisa omtalt som verdens mest prestisjefylte universitetsranking, at NTNU hadde falt rundt 100 plasser siden forrige måling. Rektorer og andre i nøkkelposisjoner måtte naturligvis kommentere dette, slik de må enten pila peker opp eller ned. Ledere har naturligvis en tendens til å tro mer på … Fortsett å lese Måle-entusiastene
I vår sektor gjør folk i administrative støtte- og lederfunksjoner på mange måter en uvurderlig jobb. Spesielt synlig er det under store endringsprosesser, og de gjør den med entusiasme og engasjement. Denne entusiasmen smitter imidlertid sjelden over på de vitenskapelig ansatte. Det som i én del av organisasjonen skaper dynamikk og energi, vil i andre … Fortsett å lese Endring og motvilje
I 2013 oppsto det en interessant sak ved HiOA, hvor Einar Belsom mente seg overkjørt av FS, det studieadministrative systemet for universiteter og høgskoler. Det som skjedde, var at FS for en lang rekke studenter endret karakteren som faglæreren hadde satt, fordi systemet tolker karaktersystemet på en bestemt måte. På den måten blir fastsetting av … Fortsett å lese Karaktergivning: Faglig skjønn og administrativ logikk
