Som enkelte vil vite, er jeg ganske interessert i fotball. Nå under VM hender det i ny og ne at diverse oppdrag eller andre ting hindrer meg i å se en kamp eller to, men for øvrig organiserer jeg både hverdagsliv og arbeidsdager så godt jeg kan etter hva som foregår av fotball på TV-skjermen. … Fortsett å lese Globaliseringen av VM→
Nylig kom årets tilstandsrapport for høyere utdanning. Den inneholder enorme mengder tall, og mye interessant informasjon. Men tall må også fortelles, som det het i en sosiologisk artikkel for snart 20 år siden, som handlet om fortolkning av kvantitative data. I vår sektor gjelder det samme. Hvis for eksempel andelen som består eksamen i et … Fortsett å lese Tall og fortolkning→
Hva slags syn på læring og kunnskap uttrykker det når politikere i fullt alvor vil gjøre alle forelesninger offentlig tilgjengelig? Forslaget har alt fått såpass poengtert kritikk fra fagfolk at det burde være enkelt å skrinlegge uten særlig videre diskusjon. Problemene er både prinsipielle, praktiske og økonomiske. Men siden fagfolk ikke ser ut til å … Fortsett å lese Hva er en forelesning?→
Jeg har lenge fornemmet at mange studenter er bekymret for hvorvidt og hvordan utdanningen de har valgt, ender opp i en relevant jobb etter studiene. De stiller ofte spørsmål av typen «hva blir jeg hvis jeg tar den og den mastergraden?». Jeg har ikke noe godt svar, men tenker av og til at det heller … Fortsett å lese Hvilket marked skal vi lytte til?→
Norge har nylig fått et nytt universitet. Det er vel det niende i rekken, men med dagens tempo er det fort gjort å miste tellingen, så jeg er snart ikke sikker. I løpet av våren håper Høgskolen i Sørøst-Norge å få godkjent sin akkrediteringssøknad og bli universitet. De er så optimistiske at de allerede i … Fortsett å lese Høgskolene som forsvant→
I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren. Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en … Fortsett å lese Uavhengighet fra hva?→
Christine Meyer måtte gi seg. Men hva var hennes ambisjoner for SSB uttrykk for? Uttrykket «den lange marsjen gjennom institusjonene» skal visstnok stamme fra den italienske filosofen og sosialisten Antonio Gramsci. Han var opptatt av hvordan venstresiden bare kunne fravriste borgerskapet dets ideologiske hegemoni ved å endre dypstrukturene, de som handler om dominerende kultur, språk … Fortsett å lese Den lange marsjen gjennom institusjonene: SSB, uavhengighet og endringsledelse→
15. november er det 100 år siden den franske sosiologen Émile Durkheim døde, 59 år gammel. Å markere årsdager for dødsfall kaller vi kanskje ikke «jubileum», slik vi gjør når vi markerer fødselsdager, men ikke desto mindre er det en dag som markeres, i Norge med et seminar ved HiOA. Durkheim var en samtidig av … Fortsett å lese Sosiologisk fantasi→
Frank Aarebrots sørgelige og altfor tidlige bortgang har ikke bare fått kolleger til å hylle hans samfunnsbidrag i nekrologer og andre spalter, det har også initiert debatt om forskningens rolle, en debatt Aarebrot, med sitt demokratiske sinnelag, utvilsomt ville ønsket velkommen. Noe av bakgrunnen er at Aarebrot, trolig den mest kjente samfunnsviter i norsk offentlighet, … Fortsett å lese Akademisk mangfold?→
Framveksten av det moderne samfunn besto (blant annet) i en kontinuerlig prosess henimot differensiering og spesialisering. Stadig mer spesialiserte arbeidsoppgaver leder til en utvikling hvor ulike sfærer er basert på ulike verdiorienteringer og fungerer etter ulike logikker. De forskjellige institusjonene baseres etter hvert på ulike typer rasjonalitet. Store deler av sosiologien har tradisjonelt befattet seg … Fortsett å lese De-differensiering→
"Panorama er Høgskolen i Moldes uavhengige nettavis. Panorama skal drive fri og uavhengig journalistikk i tråd med den frie presses idealer."