For en gammel bedriftsøkonom som meg selv, så virker begrepet sirkulær økonomi å være en overflødig presisering. Av RASMUS RASMUSSEN, 1. amanuensis i bedriftsøkonomi, HIMolde For en bedriftsøkonom er det en selvfølge å ta hensyn til eksempelvis eventuelle utrangeringskostnader ved oljeinstallasjoner i Nordsjøen, når disse en gang i framtiden ikke lenger er i produksjon og må … Fortsett å lese Nordøyvegen, sirkulær økonomi og metodefeil i fleng
Det hersker uenighet om hvorvidt fylkeskommunen har begått en metodefeil i sine kontantstrømsanalyser av Nordøyvegen. Av RASMUS RASMUSSEN, 1. amanuensis i bedriftsøkonomi, Høgskolen i Molde Det vises til at beregningene i utgangspunktet er foretatt i faste priser, dvs. basert på kroneverdien i 2018, også benevnt realverdi. Men for lånene er beregningene foretatt i løpende priser, dvs. … Fortsett å lese Nordøyvegen – beregninger med metodefeil?
Då eg sist gong skreiv Kva er suksess?, gjorde eg det klart at eg meiner suksess ikkje skal koplast automatisk til høg utdanning og høg løn. Det er mange måtar å ha suksess på. Denne gongen vil eg skrive om noko mange kvir seg for å fortelje om, nemleg om at dei er sjukemeldte. Vi … Fortsett å lese «Hovudsakleg i jobb»
I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at undervisning på masternivå generelt bør foregå på engelsk. Jeg forstår i og for seg at de som deltar i en arbeidsgruppe som skal meisle ut en strategi for internasjonalisering foreslår et slikt tiltak. Det handler om å signalisere ambisjoner, og er noe å slå seg på brystet med … Fortsett å lese Engelsk og norsk
I boka «A Cash-Free Society» argumenter professor Kai A. Olsen for at kontanter ikke lenger skal finnes. Av GISLE HANNEMYR, universitetslektor ved UiO Tittelen er å forstå bokstavelig. Dersom utviklingen går slik Olsen forventer og håper, vil det ikke lenger være mulig å betale barnevakten eller barnet som klipper plenen din med kontanter. I det kontantløse … Fortsett å lese Et bedre samfunn uten kontanter?
Den spennende innspurten i Eliteserien (og OBOS-ligaen) har selvsagt engasjert hele Fra toppen av Haugen-gjengen de siste ukene. Av HAUGEN og OLAV HAUGE (medforfatter) Vi har gledet oss over både hjemmelaget og KBK, og noen har muligens også felt en liten tåre for Ålesund som må inn i en lang og tung kvalik etter å … Fortsett å lese Dag-Eilev
Møre og Romsdal er kjent for å vere eit «fogderifylke» kjenneteikna av ei rekkje utfordrande konfliktar mellom dei tre tidlegare fogderia Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. At det har vore større skilnader og brytningar internt i Møre og Romsdal enn i dei fleste andre fylke, er utvilsamt. Samstundes blir det hevda at dette også har medført … Fortsett å lese Fogderifylket Møre og Romdal – eit førestilt fellesskap?
Vi menneske har alltid målt oss mot kvarandre. Kven er sterk nok til å vinne slåsskampen, kven har finast hus eller finast dame, kven er best i sjakk og kven veit mest i Geni – slik kan vi halde fram med å ramse opp. Kva som blir rekna som suksess, endrar seg gjennom tidene sjølv … Fortsett å lese Kva er suksess?
På tross av uventet gode resultater fra hjemmelaget i det siste, greier vi ikke helt å glede oss på toppen av Haugen. Vi plages nemlig stadig med e-poster om Studiebarometeret fra administrasjonen, der vi mer enn oppfordres til å oppfordre våre studenter til å delta i dette underlige departementale eksperiment. Vi har tidligere forsøkt å … Fortsett å lese Måleinstrumentet som aldri virker
Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
