Det har ikke vært så tett mellom allmøtene de siste årene. Det virker ikke som om våre ledere, valgte som ansatte, har hatt så mye de vil fortelle. Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor Enten skjer det ikke så mye, det er lite å fortelle og lite å lytte til. Eller så har de skjønt at engasjerte … Fortsett å lese Tanker under et allmøte
En gang i tiden var jeg interessert i partipolitikk. Jeg syntes valg var spennende, dels fordi jeg trodde de var viktige, men også fordi jeg syntes politisk debatt var lærerik. Ungdom kan jo lære noe av det meste. I 80-årene gikk jeg aldri glipp av partilederutspørringer og partilederdebatter under NRKs valgkampsendinger. I ettertid tenker jeg … Fortsett å lese Et mulig forsvar for tankesmier
Rektorvalget ved Høgskolen i Molde har vært gjennomført i to omganger. Mens det var en plenumsdebatt med de tre aktuelle kandidatene i første runde, var det ingen tilsvarende plenumsdebatt i andre og avgjørende runde, verken fysisk eller på nettet. Av DAG ERIK BERG, førsteamanuensis I hvilken grad er dette en god måte å organisere en … Fortsett å lese Rektorvalg og demokratisk debatt
Innovasjon er på den ene siden et litt tomt honnørord, en floskel til bruk i strategidokumenter og festtaler. På den andre siden er universitetet utvilsomt en sentral institusjon i innovasjonsprosesser. Men kanskje bidragene til innovasjon av og til blir større om vi er litt mindre manisk opptatt av dem? I en verden i rask endring, … Fortsett å lese Tre kritiske merknader om forskning og innovasjon
I en akademisk institusjon er meningsbrytning og argumentasjon så essensielt for utviklingen at ledelsen ikke bare må delta i debatt, men stimulere til det. Hos oss går derimot rektor foran for å kvele både debatt og ansattes innflytelse. Av HALLGEIR GAMMELSÆTER og LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, professorer ved Høgskolen i Molde 10. desember i fjor gikk … Fortsett å lese Kan vi få oppleve reell innflytelse?
Sakliste, forløp og vedtak i siste møte i høgskolestyret har fått temperaturen til å stige, iallfall blant oss som underviser, veileder studenter, skriver våre artikler og noen ganger forsøker å bidra med kunnskap, kritikk og spørsmål i samfunnsdebatten. Av HALLGEIR GAMMELSÆTER Saken gjaldt sonderinger med Høgskolen på Vestlandet (HVL), og det er vel neppe til … Fortsett å lese Å ikke kommunisere er også kommunikasjon
Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
Rektor ved høyskolen, Steinar Kristoffersen, er fortørnet over at undertegnede, som vanlig ansatt, har meninger om hvilken strategi høyskolen skal følge. Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk ved HiMolde En må være ganske mediablind for ikke å se at det er vanlig at ansatte ved akademiske institusjoner har meninger om hvordan institusjonene skal drives. … Fortsett å lese En rektor som ikke forstå at han leder en akademisk institusjon
Drar eliten i fra folk flest? Vil den nordiske velferdsmodellen overleve? Dette var noen av spørsmålene tankesmie-lederne Kristin Clemet (Civita, Norge) og Daniel Suhonen (Katalys, Sverige), samt velferdsekspert Tore Nyseter, kastet lys over på et åpent seminar i Haavelmo auditorium på Molde campus mandag. LES MER: Kristin Clemet til debatt på Molde campus Tidsskjema for … Fortsett å lese Se seminaret om den nordiske modellen
Det akademiske ideal innebærer at man skal søke sannheten. Å finne sannheten kan i mange tilfeller være vanskelig (sågar umulig), men vi skal hele tiden strebe etter det. Av GEORG PANZER, høgskolelektor ved HiMolde Lise Halse og Kai Olsen er debattanter som skriver som om de har funnet sannheten. De fremstår som aktivister som ønsker … Fortsett å lese Debatteknikk og debattskikk
