I NTNUs internasjonale handlingsplan heter det at undervisning på masternivå generelt bør foregå på engelsk. Jeg forstår i og for seg at de som deltar i en arbeidsgruppe som skal meisle ut en strategi for internasjonalisering foreslår et slikt tiltak. Det handler om å signalisere ambisjoner, og er noe å slå seg på brystet med … Fortsett å lese Engelsk og norsk
Møre og Romsdal er kjent for å vere eit «fogderifylke» kjenneteikna av ei rekkje utfordrande konfliktar mellom dei tre tidlegare fogderia Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. At det har vore større skilnader og brytningar internt i Møre og Romsdal enn i dei fleste andre fylke, er utvilsamt. Samstundes blir det hevda at dette også har medført … Fortsett å lese Fogderifylket Møre og Romdal – eit førestilt fellesskap?
Det er liten tvil om at forskning og vitenskap står overfor betydelige legitimitetsutfordringer. Det finnes for eksempel et voksende marked for ren svindel, slik journalister nylig avslørte. En viktigere prinsipiell utfordring er likevel at enhver organisasjon eller virksomhet kan finne støtte for sine synspunkter og interesser ved å vise til forskning eller utredning av varierende … Fortsett å lese Å utrede utrederne
Det pågår mange diskusjoner og prosesser der Høgskolen i Molde spiller en viktig rolle. iKubens arbeidsgrupper, fylkeskommunale utviklingsprosjekter og vår egen videreutvikling av studieprogramsporteføljen er eksempler på dette, for ikke å si utviklingsavtalen vi er i ferd med å inngå med Kunnskapsdepartementet (KD). Veldig få av disse har enkle og forutsigbare utfall. Jeg tror det … Fortsett å lese Innovasjonsbyen Molde og høgskolen
I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren. Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en … Fortsett å lese Uavhengighet fra hva?
Frank Aarebrots sørgelige og altfor tidlige bortgang har ikke bare fått kolleger til å hylle hans samfunnsbidrag i nekrologer og andre spalter, det har også initiert debatt om forskningens rolle, en debatt Aarebrot, med sitt demokratiske sinnelag, utvilsomt ville ønsket velkommen. Noe av bakgrunnen er at Aarebrot, trolig den mest kjente samfunnsviter i norsk offentlighet, … Fortsett å lese Akademisk mangfold?
LOEN (Panorama): Den femte Fjordkonferansen i rekken startet i dag, og det er HiMolde som har årets arrangementsansvar. Se bilder fra konferansen på Facebook. Konferansen er et lavterskeltilbud for forskere i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og har til hensikt å øke den akademiske kompetansen i regionen. I år er temaet «Det regionale … Fortsett å lese Fjordkonferansen: «Det regionale i det internasjonale»
I 2015 viste rankingen til Times Higher Education (THE), av Universitetsavisa omtalt som verdens mest prestisjefylte universitetsranking, at NTNU hadde falt rundt 100 plasser siden forrige måling. Rektorer og andre i nøkkelposisjoner måtte naturligvis kommentere dette, slik de må enten pila peker opp eller ned. Ledere har naturligvis en tendens til å tro mer på … Fortsett å lese Måle-entusiastene
Da NRK Brennpunkt viste dokumentaren «Lykkelandet» om rumensk mafia som skal bruke tigging som skalkeskjul for alvorlige kriminelle handlinger, kokte sosiale medier over. Dokumentaren har siden fått kritikk for både generalisering og fortellerstil, og for å vise til «billedbevis» som ikke hadde noe med de såkalte «tiggerbandene» å gjøre. Men jeg skal la dokumentaren ligge, … Fortsett å lese Forskning i Lykkelandet
Vi er alle enige om at undervisning og forskning er høgskolens kjerneaktiviteter. Mye artig virksomhet kan avledes av disse. Spørsmålet er hvilken rolle en rektor skal ha i å styrke kjernevirksomheten, og hvilke egenskaper som kreves. Her kan vi være uenige. Her er mitt syn på saken, i svært korte trekk. Av SVEIN BRÅTHEN, professor … Fortsett å lese Rektorvalg og samling
