På tross av uventet gode resultater fra hjemmelaget i det siste, greier vi ikke helt å glede oss på toppen av Haugen. Vi plages nemlig stadig med e-poster om Studiebarometeret fra administrasjonen, der vi mer enn oppfordres til å oppfordre våre studenter til å delta i dette underlige departementale eksperiment. Vi har tidligere forsøkt å … Fortsett å lese Måleinstrumentet som aldri virker
Noe forenklet kan vi si at det er tre typer diskusjoner som akademiske fagfolk ofte deltar i. Den vanligste, men minst synlige fra utsiden, er den hvor spesialister på et avgrenset felt diskuterer spørsmål i eller i nærheten av forskningsfronten. Disse miljøene er godt integrert og deler mange faglige premisser og forutsetninger. Ofte har de … Fortsett å lese Akademisk polarisering
Kai A. Olsens lærebok «Praktisk programmering» kan absolutt brukes som et grunnlag om man har lyst til å begynne med programmering Av JOHN ERIK JOHNSEN, leder for programvareavdelingen i Adcom Molde «Praktisk programmering» av professor Kai A. Olsen ved Høgskolen i Molde er helt fersk av året, og danner pensum i faget Praktisk programmering som … Fortsett å lese Nyttig innsikt i programmering
Praten på toppen av Haugen har selvsagt vært livlig etter hjemmelagets overbevisende seier over RBK. Gleden har vært påtagelig de siste dagene, og enkelte eldre (og normalt sure) professorer har blitt observert smilende og i godt humør. Imidlertid skapte en nylig utgave av (NRK-programmet) Folkeopplysningen: «Er klimakrisa en bløff?» vondt blod og uenighet. Mange med … Fortsett å lese Homo egalitaerus
Alle vitskaplege retningar er i kontinuerleg endring, der ulike paradigmeskifte kan føre med seg både oppturar og nedturar. Frenologi er eit godt døme på dette, der ytre fysiognomiske trekk typiske for dei einskilde landsdelane skulle forklare kvifor ei større eller mindre gruppe hadde ulike eigenskapar. Denne vitskapen slo ikkje minst om seg her i Møre … Fortsett å lese Frenologi – læra om kortskallar og langskallar i Møre og Romsdal
Eg har ein tendens til å irritere meg over slikt som eg meiner er unødvendig. Å stille klokka to gongar i året er noko eg lenge har meint er unødvendig. Når ein er stortingsrepresentant, kan ein gjera meir utav eit irritasjonsmoment enn dei fleste elles kan i kvardagen. Vi kan til dømes stille spørsmål til … Fortsett å lese Slutt på klokketullet?
Dette skrev daværende rektorkandidat Steinar Kristoffersen i Panorama 8.mai 2017. Nå leser jeg i samme nettavis at Steinar Kristoffersen på allmøtet nylig ikke ville svare på hva han nå mener om valgt eller ansatt rektor. Begrunnelsen er at han ikke vil «påvirke prosessen fram til styret skal avgjøre saken 25. oktober». Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor … Fortsett å lese «Det er avgjort for min del. Jeg går for valgt rektor.»
Det er liten tvil om at forskning og vitenskap står overfor betydelige legitimitetsutfordringer. Det finnes for eksempel et voksende marked for ren svindel, slik journalister nylig avslørte. En viktigere prinsipiell utfordring er likevel at enhver organisasjon eller virksomhet kan finne støtte for sine synspunkter og interesser ved å vise til forskning eller utredning av varierende … Fortsett å lese Å utrede utrederne
Det er umulig å ikke bli fascinert av Sanna Sarromaa, denne solstrålen fra innlandsbygdene som til stadig pirker i vår urnorske sjølgodhet. Vi må innrømme at vi flere ganger tidligere har humret og nikket gjenkjennende til hennes betraktninger enten det nå gjelder late nordmenn eller nynorsk. Denne gangen går hun imidlertid kraftig over streken. I … Fortsett å lese «Det er typisk norsk å være god»
I neste veke startar «Romsdalsmartnan» på Åndalsnes, tradisjonen tru. I våre dagar er dette ei samling av karusellar, elgpølse og – om ein er heldig – å få leie på det som i indre delar av Romsdal er kjent som fenomenet «martnakjæreste»! Frå gamalt av var derimot Romsdalsmarknaden, i langt større grad enn kva den … Fortsett å lese Romsdalsmarknaden var varebyte og handel sett i system
